Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser. Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket?
Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.
Jeg hadde ikke før landet i godstolen før det brakte løs. Her var det ingen lange innledninger, før få sider var lest var det allerede forsvunnet en liten jente, en gutt med dårlig samvittighet har funnet et lik, og Bitte Røed`s datter har noe å skjule.
Denne historien har sitt utspring ved politihuset i Drammen, hvor førstebetjent Verner Jacobsen sliter med sitt mens han sitter og strikker sokker på kontoret (!) Det er Bitte Røed`s aller første dag ved politihuset, og hun får sitt første oppdrag i Drammen, en by hun ikke er kjent i siden hun nettopp har flyttet inn fra Oslo.
Spenningen stiger og historien flyter fint fremover, og det er ikke før Bitte og Verner går på besøk i barnehagen at jeg får bakoversveis. Der tittelerer styreren seg som "tante". What!! Det er ingen som jobber i barnehage som bruker dette eldgamle uttrykket lenger, verken assistenter, pedagoger og i alle fall ikke styrere. Det går igjen og igjen, og jeg er harmdirrende når de to politifolkene endelig kommer seg ut av barnehagen.
I denne historien blir de personlige historiene til etterforskerne ganske påtrengende. Jeg kan overse trykkfeil og klisjèer men dette er noe jeg har en tendens til å henge meg opp i. Verner Jacobsen er en bok i seg selv, og den antatte gjerningsmannen gjennom store deler av boken, er kjæreste med Bitte Røed`s datter. Denne gjerningsmannen gjøres så sannsynlig at det selvfølgelig ikke er ham.
Dette er en ganske så klassisk krim, som følger en tradisjonell oppbygging. Ingenting galt med det, for det fungerer fint. Bortsett fra den "tante"-greien var det ikke før helt på slutten et par ting i handlingen fikk meg til å reagere. To damer har sex baki bilen, og når sjåføren klatrer frem for å kjøre videre har hun fremdeles hanskene på (!) Vel, jeg har ikke mye greie på verken sex i biler eller mellom to jenter, men beholder man hanskene på?
Min korte oppsummering vil si at boken er spennende, lettlest og grei tidtrøyte, så lenge du ser igjennom fingrene med noen usannsynligheter. En ting er sikkert, jeg skal lese bok nummer to, Jenta uten hjerte så snart jeg får mulighet til det.
Les gjerne Ritas anmeldelse av Jenta uten hjerte.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012
Sider: 308
Kilde: Biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar