Del to og tre er de lengste delene og her følte jeg at der måtte ha vært en ghostwriter inne i bildet, for flyten og følelsen var helt annerledes. Ikke før del 4 kjente jeg igjen Gilbert`s penn, og de siste 180 sidene frydet jeg meg gjennom.
I første del er vi i 1760, i Richmond og vi blir kjent med Henry. Hans far klarer så vidt å brødfø familien som fruktdyrker i Kew Gardens, mens han og familien bor i en hytte med jordgulv, vegg i vegg med et grisehus. Henry hater fattigdommen, han er en smart gutt, og når han vokser til begynner han å stjele avleggere som han selger videre. På denne måten klarer han å legge seg opp litt penger, men før han får glede av dem, tar hans far ham på fersken, og tar ham med til sjefen. I stedet for å sende ham til galgen, sender han ham ut på en jordomseiling med Captein Cook sitt skip, for å samle planter.
Han blir på denne måten rik, finner seg en hollandsk kone og emigrerer til Philadelphia hvor han bygger et herskapshus. Innen alle former for opportunisme vant han, det virket som om pengene elsket Henry og innen 1880 var han byens rikeste mann. Alt dette skjer på de 40 første sidene som utgjør del 1, og avsluttes med at Alma blir født.
Del to og tre omhandler oppveksten til Alma. Hun tegner et grundig bilde med massevis av hendelser som lærer oss Almas personlighet å kjenne. Hun er et stygt barn, men veldig bok-smart. Foreldrene hennes er begge to beleste personer, så hun mangler ikke på inputt på dette feltet. Midt i barndommen får hun plutselig en søster på samme alder. Prudence er ikke smart som henne, men umåtelig vakker. De er så forskjellig at de ikke kan gå godt sammen, men de er begge godt oppdratt, så de klarer å forbli venner gjennom hele barndommen.
Kort fortalt, moren Beatrix dør, Alma gifter seg med Ambrose som reiser på tokt til Tahiti og dør der. Faren dør og Alma arver alt, søsteren eller den trofaste hushjelpen får ingenting. Alma finner ut at hun vil la Prudence og Hanneke arve alt og rotter seg sammen med advokaten for å få til dette. Selv beholder hun bare nok verdisaker til å legge ut på en reise til Tahiti, her slutter del 3.
Del 4 begynner i året 1851 og Alma er blitt en 51 år gammel enke. Det første som skjer når hun ankommer bestemmelsesstedet sitt, er at hun blir frastjålet alle tingene sine, men det meste dukker opp igjen, litt etter litt. Oppholdet i jungelen på Tahiti ble en nervepirrende reise for denne leseren, som er tilhenger av privatliv, låser og renslighet, for ikke å snakke om aversjon mot kravlende kryp. Alma får etterhvert svar på spørsmålene hun kom for, og reiser derfra. Hun kan ikke returnere til Philadelphia, og forstyrre søsteren på ranchen, men vil tilbake til sin mors røtter i Holland. Derfor oppsøker hun sin onkel dr. Dees van Devender. Når han får øynene opp for Almas meritter tar han imot sin niese med åpne armer. Alma skriver en avhandling om hvilke hendelser som former en art, og bruker moseforskningen sin til å bekrefte det hele. Onkelen prøver hele tiden å få Alma til å publisere teoriene sine om konkurrerende endring, men hun ser et hull i avhandlingen som må fylles før hun vil sette sitt navn på det, derfor utsetter hun det i det uendelige.
Vel, avslutningen på boken er intet mindre enn elegant. Jeg vil ikke røpe for mange detaljer, for overraskelsesmomentet her var for meg gledelig.
En smakebit fra Almas overfart mot Tahiti:
Alma svevde hele tiden mellom håp og frykt, overbevist om at hun kunne dø når som helst - men ikke en gang skrek hun i panikk eller hevet stemmen i redsel. Da været klarnet opp og alt var over, sa kaptein Terrence: Du er jammen en liten datter av Neptun, frøken Whittaker, og Alma følte at hun aldri før var blitt så skamrost.
Alma Whittakers betydelige oppdagelser var betydelige, og boken om henne var fornøyelig lesning. Det var ikke en "slukebok" fra Gilbert denne gangen, men en nydelig roman om de store spørsmålene her i livet. Anbefales varmt!
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2013
Sider: 540
Kilde: Leseeksemplar
Hmm, spennende, så du mener at til tross for en ghostwriter så er boken absolutt akseptert som hennes bok? Jeg er ikke så glad når jeg merker at det ikke flyter, men om det ikke har noe å si for sluttresultatet så skal jeg holde øynene oppe :)
SvarSlettDet med ghostwriter var kanskje litt fjasete sagt, men jeg likte første og siste kapittel mye bedre enn de to i midten. Flyter gjør det, bare ikke så fort i midten. Coveret gir ikke boken cred. den er faktisk mye bedre enn hva forsiden tilsier :)
SlettJa nå ble jeg fristet til å lese denne gitt.:) Fin anmeldelse Tine. Jeg så henne forresten på Skavlan ..
SvarSlettPS- har du lest ferdig Harry Quebertboka? Hvis ikke syne jeg det er rart du vet hvem drapsmannen er..;)
Du har helt rett Anita, for nå er jeg endelig ferdig :)
SlettSlett ikke umulig at du har overbevist meg med denne omtalen!
SvarSlettJeg nøt den engelske utgaven av "Spis, elsk, lev", forfatteren leste den selv og det var en utrolig behagelig lytteropplevelse og en fin historie om et menneske som har tatt noen litt uvanlige og spreke valg :) Jeg har som mål å få med meg både denne og "Commited", og ønsket ble ikke mindre etter å ha lest din fine omtale.
SvarSlettMen jeg har søkt for å finne noe om en ghostwriter, og jeg kan ikke se at det blir opplyst om noe sted? Er dette noe du føler eller er det fakta?
Nei, nei, som jeg svarte Støvkorn, ghostwriteren var mine tanker. Jeg syntes de to delene i midten hadde en helt annen feeling enn første og siste del. Hun har helt sikkert skrevet det selv, ikke la meg spekulere i noe annet. Takk for fine ord :)
SlettFlott omtale, Tine!Denne boken gleder jeg meg veldig til å lese og håper jeg får sjanse til det i løpet av mars.Jeg likte veldig godt Spis,elsk,lev boken hennes og må se å få lest oppfølgeren dens også, men jeg tror jeg leser denne først.
SvarSlett