onsdag 12. november 2014

Wilhelm Frimann Koren Christie - biografi skrevet av Runar Jordåen

Fra Riksforsamlingen i 1814 - Wilhelm F. K. Christie er han som ser på oss 
Feiringen av grunnlovsjubileet har foregått over hele landet og på mange vis. Universitetet i Bergen tok initiativ til å få skrevet en biografi av Wilhelm F.K. Christie, og det var historiker Runar Jordåen som fikk den ære å gjøre dette arbeidet. Etter å ha hørt ham snakke både i Christieparken og på Litteraturhuset og nå også lest boken hans, kan jeg ikke si annet enn at han har gjort en god jobb.
Min uttalelse er helt ukvalifisert, og bygger kun på mine opplevelser av arrangementene og glede over å lese denne aller første biografien om Wilhelm F.K. Christie.

Forlaget presenterer boken slik: 
I øvste enden av Christies gate i Bergen tronar Wilhelm Frimann Koren Christie på støtta si, vakta av ei løve. Støtta vart reist av borgarane i byen til minne om ein av Bergens store søner.
Wilhelm F.K. Christie (1778–1849) var stortingspresidenten som hadde ei stor del av æra for at Noreg fekk ei sjølvstendig stilling i unionen med Sverige. Denne boka følgjer Christie frå oppveksten i Kristiansund via studiar i København til ein karriere som framgangsrik embetsmann i Bergen. Han var ein del av den gamle embetsstanden, men blei ein viktig aktør for endring i 1814. Etter nokre år i rikspolitikken vigde Christie livet sitt til vitskapen.

Christie var også mannen som i 1825 grunnla Bergen Museum, forløperen til Universitetet i Bergen. Etter å ha lest Karen Helle sin bok om D.C. Danielssen, en annen stor personlighet i Bergen på denne tiden, var jeg klar for å lære mer om de menneskene som var med å forme Bergen til den byen den er i dag.

Pleier du ikke lese sakprosa eller biografier? Tror du at det blir kjedelig? Jeg har selv blitt overrasket flere ganger over hvor medrivende det kan være å lese om historiske hendelser eller personligheter. Denne boken er på nesten 500 sider, med liten skrift (og på nynorsk) men det stoppet ikke meg fra å kose meg med den. Nå skal det sies at mye av sidene går med til å ramse opp noter, kilder og litteratur det er henvist til. I tillegg er boken smykket med et knippe flotte bilder, som gir leseren en liten pust i bakken.


Forfatteren har delt boken i to deler, en som tar for seg embetsmannen Christie og en som forteller oss om Christie som museumsmann. Det er i den første delen vi får høre om ham som barn og ung student, gjennom sine verv og frem til han har avsluttet sin jobb som stiftamtmann.
I den andre delen får vi høre om livet hans fra han var 44 år og frem til han døde i 1849. Det er her vi lærer ham å kjenne som menneske, og om hans interesse for det antikvariske og naturhistoriske.

Jeg har ingen planer om å gjenfortelle hendelsesforløpet her, men har gått amok med textmarkeren mens jeg leste og vil gi dere noen "funfackts" om Christie, forhåpentligvis uten at jeg tar fra deg de herlige aha`ene jeg har fått underveis.
I boken går Jordåen grundig gjennom forholdene rundt det som skjedde i Riksforsamlingen den 20 oktober 1814. Hvert kapittel tar for seg en tidsepoke i Christies liv, og hva du vil finne mest interessant vil nok variere med hvor interessen din ligger.
Jeg ville lære om Christie som menneske og om hva han har gjort for Bergen og Norge. Dette kommer klart frem, i Jordåen sine beskrivelser av livet hans. Forfatteren beskriver også tiden han levde i, og gir oss en god bakgrunn for å skjønne hvorfor Christie tok enkelte beslutninger som kan virke uortodokse i dag.

Det er et flott område Christies forfedre bodde i da skottene slo seg ned i Bergen
  • Han levde fra 1778 - 1849 Født i Kristiansund begravet i Bergen
  • Christie-slekten stammer fra byen Montrose i Skottland
  • Wilhelm vokste opp som sønnen av futen i Kristiansund
  • Han gikk på Latinskolen i Bergen og studerte i København
  • Christie argumenterte sterkt for å få et universitet i Norge
  • Han var sekretær, statsmann og til sist stiftamtmann
  • Det siste oppdraget hans var under kroningen av Karl Johan i 1818
  • 45 år gammel brøt han sammen og var syk i flere år
  • Etter en lengre rekonvalesent grunnla han Bergen Museum i 1825
  • Han ble aldri gift men fikk to sønner da han var student
  • Christie levde et godt og lykkelig liv og døde av lungeslag
  • Han ble gravlagd som en helt i Nykirken og ligger på Markekirkegården

I etterordet lærer vi litt mer om hvordan det går med de to uekte sønnene hans. Jeg kunne ønske vi hadde fått vite mer om dette forholdet hans til tjenestepiken tidlig i livet, og hvorfor han ikke tok seg av henne og barna. Men, i en bok som dette skal alt være dokumentert, og det finnes intet bevis på hvilke beveggrunner Christie kan ha hatt. 
Helt til sist nevnes også D.C. Danielssen igjen. Det er han som overtar styringen av Bergen Museum og innfører en mer naturvitenskapelig linje enn den Christie har fulgt. Statuen av Christie som nå står utenfor Bergen Museum ble satt opp på Torvalmenningen 17. mai 1868. Det er den første bronsestatuen i helfigur som ble laget her i landet. Den unge Edvard Grieg skrev Christie-kantaten til avdukingen av statuen. Det er en historie rundt dette også, som det er ganske fornøyelig å lese om. Kantaten har aldri blitt spilt inn, og finnes ikke på listen over Griegs komposisjoner. Statuen ble flyttet til utenfor museet etter den store brannen i 1916.

UiB sitt bilde av Bergen Museum uten sidefløyene, løve og Christiestatue
Runar Jordåen skriver på en måte som er lett å lese. Han har øyensynlig lagt mye arbeid ned i biografien, men jeg tenker det må ha vært en takknemlig oppgave å skrive om Christie, siden han har fått utrettet så mye i livet sitt. Feirer du 200-års jubileet og leser historie for tiden, anbefaler jeg denne boken på det varmeste!

Kjære politikere: 4 år er lenge å vente på at restaureringen av Bergen museum skal bli ferdig. Vær så snill å hedre 200-års jubilèet ved å bevilge penger, så ikke ventetiden blir enda lenger!


Turen min på mandag var i Christies ånd. Jeg ville finne graven hans på St. Jacobs kirkegård, men da jeg så den blankslipte bautaen med runer, skjønte jeg ikke at det var Christies gravstøtte. Får ta turen tilbake å ta et bilde en annen gang. Jeg koste meg med å gå gjennom Skottegaten og videre rundt i de smale smauene i dette området. 

Utgitt: 20 oktober 2014
Sider: 500 (alt i alt)
Kilde: Leseeksemplar

24 kommentarer:

  1. Tror jeg har vært borti denne boken på jobb, kanskje på tide å utvide horisonten litt? Men det får bli om en stund, nå er jeg helt oppslukt i den første boka i "En sjøens helt"-serien av Jon Michelet :)

    SvarSlett
  2. Så fint skrevet! Det hørtes ut som en både fin og omfattende biografi av en viktig mann. Jeg er ikke flink til å lese biografier, men jeg har to liggende. En om Arne og Hulda Garborg og en om Kvinner i krigen. Jeg har virkelig tenkt å lese begge to, med håp om at de kan inspirere meg til å lese flere biografier.

    SvarSlett
  3. Hei. Vær så snill og ikke post dette tullet dittt på gruppa til Vidar Andersen som heter "Bookf@ce". Når ingen der trykker liker eller kommenterer din link så sier det seg selv at ingen vil lese sprøytet ditt. Du blir snart utestengt fra gruppen om du fortsetter dette tullet ditt...Anmeld gjerne, men hold det for deg selv!

    SvarSlett
  4. Du fremstår som en selvoppnevnt overdommer over verdens litteratur. Hva gjør deg så kvalifisert til en så stor oppgave?

    SvarSlett
  5. Heia Tine! Jeg setter stor pris på bloggen din og anbefalingene du legger ut :) Så til Anonym: Du hevder Tine "...fremstår som en selvoppnevnt overdommer over verdens litteratur." Leser vi samme blogg? Jeg synes Tine fremstår som en litteraturelsker som deler sine meninger om bøker hun leser. Jeg vil avslutningsvis spørre deg, Anonym, hva gjør DEG kvalifisert til å være en selvoppnevnt overdommer for hva som bør deles på nettet?

    SvarSlett
  6. Vidar Haraldsen-Jupskås14. november 2014 kl. 08:53

    Nå har det seg slik at jeg er administrator i Bookf@ce, og må få si at jeg - og admin. gruppa generelt - setter umåtelig stor pris på dine bokanmeldelser, Tine. Fortsett å legge inn i gruppa. Det er slike ting vi så gjerne vil ha inn der! Denne anonyme personen snakker IKKE for Bookf@ce på noen som helst måte. Gleder meg til din neste anmeldelse, slik jeg alltid gjør. Om jeg har glemt å trykke liker i ny og ne, så er det fordi jeg er for opptatt med å lese selve anmeldelsen din. Stå på, Tine! Du er kjempedyktig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, godt å høre at jeg ikke har bommet helt når jeg poster omtalene mine på Bookface :)

      Slett
  7. Ikke hør på tullinger som Anonym, Tine! Du har en kjempefin blogg, og mye godt å komme med for oss bokelskere! :-) De fleste oppegående mennesker ser at Anonym kun er ute etter å såre, mest sansynlig grunnet sjalusi!

    Og til deg Anonym: Hvis du synes det er så plagsomt at Tine deler det hun skriver, så er det ingen ting i veien for å blokkere henne på facebook, eller rett og slett overse innleggene.. Du MÅ ikke spre eder og galle rundt deg bare fordi DU ikke er enig, eller ikke liker noe.

    SvarSlett
  8. Fin omtale som alltid,Tine! Og artig at du hadde med bilde fra området familien hans bodde. Er endelig ferdig med boken jeg også, og kan vel kanskje bare linke til din omtale for man trenger ikke vite mer enn dette, de som skal lese boken selv. Ser du har fått et par "oppgulp" av noen kommentarer over her men de må du ikke bry deg om. Så tøff man er når man må gjemme seg bak "Anonym" når man skal ut og slenge med kjeften,MAKAN TIL FEIGING.
    Jeg syntes du gjør en kjempefin jobb med bloggen din,Tine og det skal du fortsette med til stor glede for veldig mange der ute. Liker deg og bloggen din jeg vet du :-) Klem

    SvarSlett
  9. For en stakkars liten ekkel og feig person du er, Anonym!
    Du bruker her mitt navn for å ramme Bookface. Prøver å få Tine til å slutte å gi oss sine fine og gode bokomtaler. Du er ikke annet enn en feig stakkar som ikke våger å stå frem offentlig med dine meninger. Vi vil fortsatt ha Tines innlegg i Bookface. Å tro at vi lar oss påvirke av slike kommentarer viser bare hvor lite du vet om denne gruppen. Vi har drevet Bookface nesten like lenge som Facebook har eksistert. Vi har vært i storm før, for å si det slik.
    Anonym! Ryk og reis dit du hører hjemme og hold deg der, din feige stakkarslige idiot. Bak en mur av anonymitet og stengsler, et mørkt sted der du kan sitte og tro du er noe i din egen lille verden av tvangstanker.
    Hvis det er noe tak i deg, så står du frem med fullt navn og adresse. Men det vil ikke skje, fordi slike som deg tør ikke det. Jeg klarer ikke annet enn å synes synd på deg!
    Finn deg en psykolog og få hjelp med det utrolig lave motet og selvtilliten din!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for et herlig svar både her og på fb. Det var veldig godt å komme fra jobb i dag, og se at det store trollet hadde sprukket. Oppegående mennesker snakker ikke sånt til andre, så jeg undret meg over om dette kunne komme fra admin. Heldigvis og selvfølgelig ikke! Takk for all støtte, både fra deg og andre, jeg leser og skriver ufortrødent videre, og håper å styre unna flere sånne kommentarer :)

      Slett
  10. Takk for fint blogginnlegg, Tine! Boka dreier seg om en epoke i historien som jeg vet altfor lite om, og har ikke gått inn for å fordype meg i det, har betraktet det som ganske tørt stoff, for å si det slik. Men nå forstår jeg at det ikke er så tørt allikevel!

    SvarSlett
  11. Takk for fint blogginnlegg Tine :) Jeg liker bloggen din og bokanmeldelsene på bookface. Du får meg faktisk til å lese bøker jeg kanskje normalt ikke hadde gjort fordi jeg ikke visste om dem. Fortsett med hva du gjør. Til Anonym : Slutt å snakke for oss som er medlemmer på Bookface. Oss vet du tydeligvis ikke noe om. Feigt å utgi seg for å være noe du ikke er, nemlig admin av den gruppen. Jeg vet at flere med meg vil ha Trines anmeldelser der. Videre er det like feigt å ikke kunne stå frem med navn og stå for dine meninger. Liker du ikke innleggene på Bookface er det vel ikke verre enn å la være å lese dem og scrolle forbi (vet du kanskje ikke hvordan du gjør det ?) Slik mobbing under anonymitet er det verste jeg vet. Stå på Trine. Jeg setter i alle fall pris på det du gjør :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Sylvia for fine ord, det varmer ekstra på en sånn dag som i dag. Klart en kan få hodet kappet av hvis en stikker det så langt frem som jeg tydeligvis har gjort, men det går stort sett bra.

      Slett
    2. Feige folk finnes det overalt og særlig på nett. Da kan man slenge ut av seg hva som helst under anonymitetens slør, men sånt er feigt.
      Joda ser at man kan få hodet kappet av når man stikker det frem. Been there, done that :) Vi som setter pris på deg er mange så blås i trollene og vit at du har mer støtte enn du aner og at du gleder mange med bloggen din og anmeldelsene dine :) Ha en flott helg :)

      Slett
  12. Helt enig med den andre Frode ovenfor. Stå på, Tine. Du skriver gode og balanserte anmeldelser. Er stadig innom bloggen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spesielt kjekt å høre fra en som skriver bøker som jeg har omtalt. Takk skal du ha Frode!

      Slett
  13. Til orientering:

    Jeg har blogget og skrevet på nettet i snart ti år, jeg har skrevet titusener av kommentarer, og jeg har alltid, i motsetning til mange andre, stått fram med navn, bilde og bosted. Dette vet alle som kjenner meg.

    Det kunne derfor aldri falle meg inn å legge inn anonyme kommentarer på Tines blogg, slik noen onde sjeler antyder i Bookface.

    Vil også benytte anledningen til å meddele at Aftenposten og en annen bokblogger kan bekrefte at anonyme har skrevet kommentarer i mitt navn med mitt bilde, for å trakassere og sjikanere meg eller stille meg i et dårlig lys.

    Flere burde være mer bevisst den digitale virkeligheten og gjøre det umulig for anonyme å kommentere i blogger eller på Facebook.


    Ha en god dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig i dette, og vil presisere at jeg aldri har mistenkt at det er Roar Sørensen, som har skrevet innleggene her. Selv om vi krangler og står på, så gjør vi det begge under fullt navn, og er begge opptatt av at anonymitet er en feig ting.

      Slett
    2. I likhet med andre feige personer i Bookface sprer du stygge mistanker basert på anonyme kommentarer, og absolutt alle vet hvem du sikter til, og så kommer du etterpå og sier at du "aldri har mistenkt...".

      Folk skulle bare ha visst hvem det virkelige nettrollet er, but ignorance is bliss.

      Slett
  14. Hvis dette blogginnlegget er så provoserende at det forårsaker kommentarer av det kaliberet Anonym poster, er det ikke rart det blir krig i verden. Saklig og grei omtale syns jeg. Skjønner ikke hva som forårsaker en sånn reaksjon. Tidligere omtaler som ikke var fordelaktige eller noe sånt? Uansett er det ingen unnskyldning for å poste sånt. Tommelen opp til Vidar og admins i @Bookface som kommer med uforbeholden støtte til Tine. Hvem er egentlig denne Anonym som forteller meg at siden jeg ikke har trykt på en "liker" knapp, ikke har lest omtalen eller satt pris på den? Med hvilken rett har du som ikke tør å stå fram med navn engang, til å bestemme over Tine's innlegg? Snakk om å møte deg selv i døra. Lukk den etter deg på vei ut takk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du tar deg tid til å vise at du bryr deg. Det er ikke for alle å skrive kommentarer eller klikke "liker". Jeg er glad i kommentarer på bloggen, men ser jo at det er mange som er innom og leser, og er fornøyd med det. Utrolig kjekt å føle at en har en stødig vegg i ryggen, når et menneske utgir seg for noe han ikke er og kommer med usaklige uttalelser.

      Slett
  15. Uff, støtter meg til alle her som gir deg støtte. Anonyme kommentarer er feige- dvs de som ikke engang vil gi seg tilkjenne bakblogg. Jeg har hatt et par selv i det siste, på et eldre innlegg. De var ikke så stygge som dine, men ekle nok..vanskelig å forholde seg til egentlig. Jeg valgte , som du, å publisere dem..bare sånn kan trollene sprekke. Alternativet er å ikke publisere dem, kanskje er det er like virksomt. Ha en fin helg Tine.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er i innlegget Trollkvinne, de anonyme dukker opp..

      Slett