mandag 3. februar 2014

Mellom ugress og roser - "Tirsdagsdamene 3" av Monika Peetz

Mellom ugress og roser er den tredje frittstående boken om disse damene. Jeg har lest de to andre, og likt dem så godt at jeg frydet meg over å starte på bok nummer tre.

Tre uker før åpningen av sitt nye Bed&Breakfast må Kiki innse: Dette fikser hun ikke alene. Gjesterommene ser fremdeles ut som om de er bomba, og i bedene hvor de biodynamiske grønnsakene til gjestene skal vokse, hersker gapende tomhet.
Her foreligger kun én mulighet: Tirsdagsdamegjengen. I stedet for en feiende flott åpningsfest, ankommer damene nå for å brette opp ermene og gå løs på elendigheten. Alle bringer naturligvis med seg biter av sin egen hverdag. Bortsett fra Caroline, hun har for sikkerhets skyld en mann på slep…



Det hadde blitt en kort historie om damene i klubben hadde lagt alle sine utfordringer igjen hjemme, og dugnaden gått etter planen. Sånn går det selvfølgelig ikke, oppholdet starter med en utforkjøring og en storm som perforerer taket på den gamle skolen som Kiki holder på å renovere. Strømmen er borte og Eva forstuer foten så kraftig at hun må sitte på balkongen og se på de andres forsøk på å fange inn rømte høns. Før Max rømmer tilbake til sin et oppdrag i Berlin, bruker han deres siste penger på en tilårskommen traktor, som Kiki kan bruke til å anlegge grønnsakshage. Med tom bankkonto og en skyhøy haug av ubetalte regninger, ser det mørkt ut for Kiki`s «bo på landet» prosjekt. Estelle har blitt kippet ut av sin selvoppnevnte stilling som fondsforvalter av den unge Sabine. Hun er rasende for at pengene som hun hadde lovet Kiki til prosjektet hennes ikke har blitt utbetalt. Caroline som er forsvarsadvokat føler seg forfulgt, og når den mystiske Hr. Steiner stadigvekk dukker opp, tror hun at det er ham som har sendt trusselbrev, og ringt ekle telefoner.
Stemningen blir satt når vi blir kjent med noen av de andre fastboende i den lille landsbyen. Den lokale butikken holder hus i en nedlagt Minol-stasjon og er utstyrt med lokale varer, hjemmebakst og en kafè hvor beboerne bytter på å ha vakt. Forholdet mellom innflyttere og de som alltid har bodd i landsbyen beskrives på en veldig troverdig måte.

Bæ, bæ lille lam, har du noe ull?
Nei, nei, kjære barn, det er bare tull.
Røkter`n var i går, og klippet sine får, 
så nå blir det ikke noe mere ull i år.

Hvem har ikke drømt om å flytte på landet og driver kafe eller B&B? Det har i alle fall jeg, og når jeg leste denne boken blusset drømmen opp på nytt. På tross av alle problemene Kiki møter på føles det veldig tilfredstillende å skape vakre omgivelser og et levebrød med sine egne arbeidshender.
Mellom ugress og roser er, som de to andre bøkene en sånn bok som du humrer deg gjennom. Det er ingenting klissent eller søtladent mellom disse permene, men en følger, lett gjenkjennende, fem damer som strever med sine egne personlige utfordringer.
Boken er lettlest og byr ikke på utfordringer for leseren – en veldig behagelig måte å tilbringe en stormfull søndag på J

Forlag: Bastion 2013
Sider: 330
Kilde: Leseeksemplar

3 kommentarer:

  1. De to første bøkene står på vent i bokhylla. Må få lest dem snart og så denne også :)

    SvarSlett
  2. Jeg har lest og likt( men ikke blogget om? ) de to første bøkene. Jeg burde gjerne få sendt en mail... for denne vil jeg lese også. Ha en fin kveld,Tine:-)

    SvarSlett
  3. Jeg har første boken på vent... Kanskje jeg bør få somlet meg til å lese den snart? :)

    SvarSlett