Teaterkveld: Kong Lear av William Shakespeare - regisert av Tim Carroll

Hva er det jeg har vært med på i kveld?   - På forhånd gledet jeg meg over å skulle se Shakespeare igjen, men var litt skeptisk til formatet.  For jeg hadde jo lest om joggedresser, gymsal og publikums deltagelse. Nå etterpå er jeg bare veldig begeistret. 

For første gang føler jeg at jeg har deltatt i et teaterstykke. Publikum var virkelig med fra vi gikk inn dørene, måtte vinne hver vår stol og slå oss ned der det måtte behage. Alle i publikum måtte velge seg ut en rekvisitt, som skuespillerne kom til å be om i løpet av stykket. Min venninne Solveig, fikk hvisket noen replikker i øret, som hun med rak rygg og klar stemme fremførte. Skulle tro hun aldri har gjort annet enn å stå på scenen. 

Frem til pausen hang jeg godt med i handlingen, men etter pausen ble det hele mer og mer uklart. Det var veldig gøy hele tiden, og skuespillerprestasjonene var formidable. Tenk å klare å levere alle replikker feilfritt, mens du løper rundt og bommer, kasser, tau og springbrett blir flyttet rundt på scenen hele tiden. Hatten av for de flotte skuespillerne på DnS som uredd hiver seg ut i en tolkning av Kong Lear, som krever så mye av hver enkelt. Skuespillerne var sammen med oss før, under og etter stykket, snakket med oss, smilte og lo. 

Jeg spurte Stian Isaksen om hvordan det har vært å ha en engelsktalende regissør når han skal guide dem gjennom replikker på norsk. Til det kunne han svare at Tim Carroll har et godt utviklet språkøre, og kan teksten så utrolig godt, at selv om de sier replikkene på norsk, så følger han nøye med på ordvekslingen, og bidrar med sin kunnskap. 

Vil du ha en kveld krydret med galskap og overraskelser, og se teater som du aldri har sett maken til før, få med deg denne oppsetningen av Kong Lear!

I "Teatermagasinet" kan en lese: Kong Lear er historien om den gamle kongen som deler riket mellom sine døtre. De to eldste smigrer ham, mens den yngste er ærlig. Sistnevnte blir bortvist og forbannet. De eldste døtrene er utakknemlige og deres kulde driver Lear til galskap. Vel, dette kunne jo ikke bli annet enn bra.

Les gjerne på DnS sin side om regisøren Tim Carroll, det er ikke noen hvemsomhelst som har besøkt DnS i vinter for å lage bra teater til oss. Teaterkjelleren var ikke å kjenne igjen, den lignet mest på en gymsal med ribbevegger, springbrett, tauer og annet som hører med. Her er det ingen slott, sverd og rustninger og skuespillerne går i joggedrakter, fremfor flotte kroner og yndige prinsessekjoler.

Bjørn Willberg Andersen som Kong Lear

Det er jubilanten Bjørn Willberg Andersen som spiller selveste Kong Lear. Han har i år vært ansatt på DnS i 25 år, og når rollen som Kong Lear krevde et ungt sinn og god fysikk, falt valget naturlig på unge Bamse, som med dette spiller i sin 70`ende rolle ved teateret.
Med Shakespeare`s tekst som basis, og Carroll`s lekne måte å lage teater på, ble dette noe helt spesielt og overraskende bra. Produksjonen er basert på måten oppsetningene ble laget i The Globe i London, da han selv jobbet der. Shakespeares teater anno 1599 hadde ikke elektrisitet, det var (og er) utendørs, hvor de fattige sto mens de rike satt. Å takle uforutsette ting blir en del av helheten, og dette har Carroll tatt med seg til DnS.
Inngangen var ny, vi gikk inn det som er utgangen fra Teaterkjelleren, for så å svinge bak scenen før vi ble sluppet løs. Ville du sitte måtte du finne deg en stol eller benk eller hoppeball, og sette deg hvor det behaget.

Det er den ene dramaturgen til stykket Anders H. Dahl, som har skrevet om Kong Lear i Teatermagasinet, så hvis du synes du har lest noen av setningene før, så innrømmer jeg å ha tittet litt der. Hvis du ikke har sett Teatermagasinet, anbefaler jeg deg å skaffe deg et eksemplar, her sto det mye spennende.

Les gjerne BT`s anmeldelse, de har en litt mer seriøs kritikk av stykket.