De bergtatte - spennende krim av Anders de la Motte

Avdelingen for fortapte sjeler heter den nye serien til Anders de la Motte. De bergtatte er første bok i serien, som forlaget beskriver som en krysning mellom Avdeling Q, Kastanjemannen og Nattsvermeren. Jeg ble dradd inn i historien fra første side, og selv om boken bikker femhundre sider, føltes den ikke lang i det hele tatt
- denne må du lese!

Forlaget om handlingen: 
Den egensindige politietterforskeren Leonore Asker blir fjernet fra en høyprofilert kidnappingssak, og omplassert til den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, en enhet for rare etterforskningssaker i kjelleren på politistasjonen i Malmø. Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer små illevarslende skikkelser i et modelljernbanelandskap, og en av disse skikkelsene viser seg å være den kidnappede kvinnen. Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker kontakter Martin Hill, som er lektor i arkitektur, med interesse for urban exploration. Snart mistenker Asker og Hill at de står ovenfor en uvanlig form for ondskap.

Som seg hør og bør en helt ny serie, går det med noen ord på å bygge opp karakterene. Historien begynner med MM og Smilla, og deres tur inn i fjellet. Der blir de ufrivillig sittende fast, og den som forårsaket dette er Ombytteren, som har neste fortellerstemme i historien.

Leonore Asker er allerede i gang med å etterforske forsvinningen, når Jonas Hellman, hennes gamle sjef og sengekamerat plutselig er tilbake fra Stockholm for å "bistå" i saken. Asker blir raskt "forfremmet" til en annen avdeling, den svenske utgaven av Avdeling Q som vi kjenner fra en annen krimserie. 

                Hittil har den såkalte forfremmelsen hennes bydd på et team bestående av en liten paddemann, en nervøs kvinne i husmorantrekk og en halvdøv tekniker med vrangforestillinger.

Ombytteren bidrar med en helt annen stemning enn frustrasjonen fra politikammeret i Malmö. Vi hører litt om oppveksten til fyren, og tidlig i boken finner vi igjen spor etter ham, på andre arenaer.

Leonore Asker sin personlige historie er også verdt å vie oppmerksomhet. Prepper-Per var faren hennes, og han lærte datteren hvordan komme seg ut av huset med alt nødvendig utstyr for å overleve, på to minutter. Forholdet til advokatmoren er på frysepunktet, hun dukker opp i etterforskningsgruppen, med sin finslipte advokatmine; britisk monark med et islett av hvithai.

De bergtatte er velskrevet til tusen, nerven er høy helt fra starten av, til tross for dette kommer spenningstoppene tett. Tilfeldigheter er det flere av, detaljer som skyter fra det ene handlingsforløpet til det andre, men det bidro til at jeg engasjerte meg veldig i historien. Jeg likte språket og ikke minst humoren, som skrives frem gjennom håpløse situasjoner og gode dialoger.

            Til tross for at historien hennes mest består av løsrevne setninger, ser Virgilsson ut til å lytte interessert, noterer til og med noen ganger. Han ser faktisk ut til å være litt betatt av Madame Rind.
            Asker for sin del har allerede zoomet ut. Den eneste lyden hun oppfatter, er dunket idet politikarrieren hennes treffer bunnen.

Leonore Asker er en etterforsker jeg gjerne vil høre mer om. Historien er klaustrofobisk til tusen, avdelingen til Asker er et mørkt hull i etasje minus 1, og vi er med inn i et mørkt dryppende fjell. Her er folk som sniker seg rundt og spionerer på andre, og ikke minst alle de som er i høyberedskap, med avlytting og overvåking. 

Det var ikke jeg som slukte denne boken, det var boken som slukte meg. Det burde finnes lover mot å skrive så spennende krim, men det er avhengighetsskapende, så jeg gleder meg til neste bok i serien ☺

Andre som har blogget om boken:
  Henningbokhylle, Artemisias Verden, Heartart og Hverdagsnett

Forlag: Kagge

Utgitt: 2022

Sider: 515

Kilde: Bookbites