Den Nationale Scene spiller nå Anne Franks dagbok i Teaterkjelleren

Verdens mest leste dagbok - og en bok som de fleste barn sikkert har lest. Håper jeg i alle fall. Stykket som nå går på DnS, varer i 2,5 time og er rettet mot voksne, så det er nok den usminkede versjonen vi får her.
I sommer leste jeg Anne Fransk dagbok på nytt, i en voksen utgave, og i den sto det at Anne Frank selv ville sende inn dagboken sin til noen som samlet inn øyenvitnehistorier. Det var altså hennes eget valg at vi skulle få lese den, og hadde hun vist hvor populær den ble, ville hun nok blitt veldig stolt og glad.

Det var to begeistrede damer som forlot teateret i kveld. Scenografien var enkel men virkningsfull, og jeg savnet aldri noe mer fix-faxeri. Historien er jo velkjent for oss alle, og dette tok de nok høyde for da tekstene ble skrevet. Det var noen nye ansikter på scenen i dag. Rollene som Anne, søsteren Margot og Peter, var alle besatt av ferske fjes på DnS. Anne sin rolle var den mest sprudlende, og Ine Marie Wilmann hadde utstråling så det rakk. De to andre hadde hadde mer nedtonede roller, men Susann B. Kambestad og Herman Bernhoft overbeviste stort.
Det er alltid kjekt å se de gode gamle levere, og spesielt de to mødrene, som ble spilt av Ellen Birgitte Winther og Marianne Nielsen var fantastiske. Etter pausen, når det begynte å røyne på oppe på loftet, var Fru Frank utrolig bra sminket, og spillet hennes antok nye høyder.
Alt i alt var dette imponerende, og ikke minst likte jeg slutten veldig godt. Scenen hvor de blir oppdaget kunne vært mye mer dramatisk, men nå fikk vi så det greide seg. Avslutningen var verdig og fin, hvor vi fikk noen minutter til å samle oss. Jeg greide meg uten å ta opp lommetørkleet fra vesken, men det var bare så vidt.

Vær om deg, du har sjansen frem til 9 november!