D.C. Danielssen En kjempe for sin tid av Karen B. Helle

Etter å ha lest to bøker om spedalskhet denne måneden, var det med en viss entusiasme jeg begynte lesingen av Karen Helle sin ferske utgivelse om svigerfaren til Dr. Armauer Hansen.

Dette sier forlaget om boken:
Daniel Cornelius Danielssen (1815–1894) var berømt som lege langt utenfor Norges grenser. Han var en foregangsmann i utforskningen av den spedalske sykdommen.

Boken tegner et bilde av en sjelden evnerik vitenskapsmann, men også av et engasjert samfunnsmenneske og en sjenerøs kulturpersonlighet. 
Boken vil glede lesere med interesse for så vel medisinsk og naturvitenskapelig vitenskapshistorie som for politikk, teater og kultur i Bergen i siste halvdel av 1800-tallet.



Forfatteren Karen B. Helle er professor emeritus i generell fysiologi ved Universitetet i Bergen. (Forleggeren var så grei å forklare meg at professor emerita betyr "professor-pensjonist". Greit med lesere som må ha det inn med teskje.)  Karen B. Helle er altså fylt 80 år, når hun i år kommer ut med denne boken. Se her og her. Fantastisk bra!

Det var da Fagbokforlaget introduserte bøkene sine for høsten, jeg plutselig sperret opp ørene. Han nevnte Armauer Hansen, en personlighet jeg etter to bøker begynner å få grep om, og mine "må lese" vibber satte igang. Som sagt så gjort, ikke lenge etter var jeg i full gang med boken.
Dette er et portrett av en personlighet som har gjort mye for Bergen, veldig mye, og som jeg ikke hadde hørt om i det hele tatt. Husker jeg rett har han ikke fått en gate oppkalt etter seg en gang. Her får vi høre om urmakersønnen, vitenskapsmannen, politikeren, organisatoren, kulturentreprenøren, og kunnskapsformidleren Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894) Han levde og virket i og for Bergen hele sitt liv, bortsett fra noen studieturer og perioder på Stortinget (1859-1876).

Bergen Museum står sentralt i D.C. Danielssens liv - det ville gledet ham å se at det er under oppussing

Det vanskeligste med å skrive om denne boken, er å fatte seg i korthet.
D.C. Danielssen var selv utdannet lege, og svigerfar til den mer kjente Dr. Gerhard Armauer Hansen, oppdageren av leprabasillen. Det var dette som gjorde at jeg ville lese boken, men jeg fikk så mye mer på kjøpet. Grunnen til at jeg la søndagsturen om Bergen Museum for å ta et ferskt bilde, var at boken viser at museet ikke hadde vært det det er i dag uten Danielssens ukuelige innsats. Det er Wilhelm Frimann Koren Christie som står stivt foran museet, (og har en gate oppkalt etter seg), men det var Danielssen som gjorde arbeidet. Jeg gleder meg til å besøke museet når det åpner i 2016.

Den gode Danielssen levde i en spennende tid. Mange steder, og bygninger vi ikke reflekterer over i dag, som dette museet, DnS, Bergensbanen, BT, og alle gatene som er oppkalt etter folk vi ikke aner hvem var, kom fra denne tiden. Jeg frydet meg mens jeg leste, over ny lærdom, som gjorde Bergen enda mer kjent og kjær enn det byen allerede er for meg.

Etter avsluttende eksamen i 1838 arbeidet Danielssen ved St. Jørgens Hospital, og begynte her og spesialisere seg i den spedalske sykdom. Sammen med tre andre samtidige bergensere, Ole Bull, Johan Sebastian Welhaven og Michael Sars, setter han virkelig preg på byen, selv om det ikke er disse bergenserne han samarbeider mest med. Han samarbeider tett med professor Carl Wilhelm Boeck og når de i 1855 får en prestisjefylt fransk pris, for sitt banebrytende verk Om Spedalskhed, er det den første internasjonale anerkjennelse av noen norsk lege.

Denne biografien er et oppkomme av kjente navn, og jeg må få nevne noen til evt. bergenske lesere: C. Sundt, Friele, Løberg, Jebsen, Christian Michelsen, Beyer, Grieg.
Viste du at Lyder Sagen var overlærer? Jacob Neumann var biskop? og August Konow var kjøpmann? Alle disse navnene er kjente gater i Bergen, og innsikten fra denne boken gir meg et helt nytt syn på byen og dens gatenavn.

Ole Bull

Det er spennende å lese om vitenskapsmannen og lepralegen Danielssen, men det er når vi går over til politikeren Danielssen, at det virkelig blir spennende. (... og jeg som ikke interesserer meg for politikk).
Som lege brenner han for byens sanitære forhold, for drikkevannsforsyningen og for badeanlegg for almenheten. Etter at Lungegaardshospitalet brant ned få år etter det var åpnet, ble også vakt- og brannvern en sak han satt på dagsorden.
Det var Ole Bull som hentet unge Bjørnstjerne Bjørnson til teateret, som avløser for Hernrik Ibsen, som inspektør ved byens teater. Ole Bull er den som grunnla teateret men mye stridigheter rundt driften gjorde at han var lite inne i bildet, og i 1858 ga han endelig fra seg teaterbygningen til et as som skulle overta gjelden og betale lønninger til personalet.


I kapitlet som omtaler organisatoren Danielssen, får vi høre om tilblivelsen av Bergen Museum. Hvordan de var avhengige av donatorer. Offentlige bevilgninger var nærmest umulig å få, så tre store donatorer kom på banen: Friele, Børs og Sundt. Har du hørt navnene før? Museets administrasjon besto av flere direksjonsmedlemmer og de var kapteiner, adjunkter, konsuler, tollbetjent, rektor, landskapsmaler, overlege, amtmann, assessor og cand. theol.
cand.philos. Fritjof Nansen blir også nevnt blant bragdene hans, da han greide å fylle en ledig konservatorstilling ved museet med denne personligheten som skulle bli så kjent.

Henrik Ibsen

Han hadde en finger med i spillet når det gjaldt mange anliggender: Den marinbiologiske stasjonen på Marineholmen, Fiskerimuseet, Bergen Billedgalleri, Det Nyttige Selskab, Det Dramatiske Selskab, Foreningen av 22. December, og Det norske Theater for å nevne noen. Det virket som han klarte å gjøre gull av gråsten hvorhen han snudde seg. Han satt som preses (sjef) for to av byens betydeligste virksomheter, Bergen Museum og Det Nyttige Selskab i 18 år.

Danielssen var kjent for sin store arbeidskapasitet, sitt elskverdige vesen og sin overtalelsesevne. Han kunne være oppfarende men aldri langsint eller hevngjerrig. Han ble sett på som en myndig sjef og en fortreffelig administrator.

Det finnes lite dokumentasjon som bekrefter de private anliggender til Danielssen. Han giftet seg i 1839 med Berthe Marie Olsen. De fikk tre jenter og en gutt, og det er datter nummer to, Fanny som i 1873 giftet seg med den kjente Dr. Armauer Hansen. Det finnes ikke bilder eller korrespondanse av betydning, ei heller informasjon om skolegang for de tre jentene. Henrik og Rikke døde i tyveårene av tuberkolose, mens de to andre jentene fulgte bare noen år etter, død av samme sykdom.

Danielssen sjokkerte tidlig de rundt seg med sitt ateistiske livssyn. Siden kremasjon ikke var lov i Norge i 1894, og Bergen Ligbrændingsovn ikke sto klar før i 1907, ble han fraktet til Gøteborg og kremert der. Asken hans kom tilbake til Bergen i en urne, som ble plassert i sokkelen til bysten av ham, som står i forhallen til Bergen Museum.

Bjørnstjerne Bjørnson

Forlag: Fagbokforlaget
Utgitt: 2014
Sider: 185
Kilde: Leseeksemplar

Bergen Museum var forløperen til Universitetet i Bergen, som ble stiftet så sent som i 1946. Danielsen og Christie er de som står som grunnleggere av museet og altså også UiB. Om ikke lenge kommer det også en bok om Christie.


Les gjerne omtalene mine av de to andre bøkene,
en roman og en sakprosa
Jeg sluttet å telle dager
Ti tusen skygger