Tolv år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, døde i kjelleren på Gaustad sykehus i Oslo i 1988. Politiet konkluderte med at det var en ulykke, at jenta falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet.
Emmy Hammer og Aud Johnsen møtes tjuefem år senere for å snakke om det som egentlig skjedde den gangen. Foreldelsesfristen nærmer seg. Møtet blir farlig, for en av kvinnene vet for mye, angst og hat trigger en kaldblodig morder frem fra skyggene.
Halloweenkvelden blir Aud Johnsen drept, og Cato Isaksen og Marian Dahle får saken. Miljøet på Gaustad sykehus trer sakte frem - noe hviler i skyggen av noe annet. På slutten av 90-tallet skjedde det en politisk endring i psykiatrien alle skulle ut i samfunnet igjen. De slottsaktige bygningene på Gaustad ble tømt. Men én flyttet aldri ut.
Det er nesten som det sitter litt langt inne å skryte av denne boken. Den første boken i serien om Cato Isaksen kom ut i 1996, og Brudekisten er den 10`ende i rekken. Allikevel er det ingenting utdatert eller gammelmodig over det jeg leser, dette er rett og slett helt "up to date" og fengslende underholdning.
En liten advarsel vil jeg allikevel komme med: Lytter du mens du gjør andre ting, kan du muligens erfare at du detter litt av pinnen. Det mangfoldige persongalleriet og de mange ledetrådene gjør at du bør høre godt etter, for å ikke bli forvirret.
Utgangspunktet er Gaustad Sykehus, og hendelser der i 1988. Vi blir kjent med psykiater og overlege Karl Hammer, hans sekretær og presten som var tilknyttet sykehuset. Dernest stifter vi bekjentskap med to av pasientene, Verner Hagg og Jon Jonsen. Disse to mennene er i nåtid sluppet ut fra Gaustad og figurerer mest i nåtidshistorien. Barna til disse to, pluss datteren til overlegen danner grunnlaget for historien vi nøster oss inn i. Vi møter nær sagt alle disse pluss en del til, både i nåtid og fortid, fordelt på flere forskjellige handlingsforløp, men fortvil ikke følger du med går det som en lek å holde styring på hendelsene.
Aud, datter av Jon Jonsen har vokst opp og blitt journalist. Rett før foreldelsesdatoen for et evt. drap, kommer hun over informasjon som kan tilsi at det ikke var et fall fra en gardintrapp som tok livet av Maike Hagg den gangen på Gaustad. Aud gjør den feilen at hun vil snakke med de som sto aller nærmest i denne saken, og det utløser et skred av hendelser. Hun blir drept og Cato Isaksen og Marian Dahle blir satt på saken. Den etterforskerduoen liker jeg godt å lese om. Spenningen mellom den litt ødelagte Marian og den durkdrevne politimannen utvikler seg ikke i tradisjonell forstand, så en vet ikke fra bok til bok hvordan de har det.
Erfarne Unni Lindell har en stødig penn. Det hun leverer her er godt håndtverk, og det er ikke mye å stille spørsmål ved. Det eneste jeg reagerte på var Marions tafatthet mot slutten av boken, når spenningen stiger og den tøffe jenta ikke forsvarer seg på forventet måte. Ellers henger alt sammen, og det er med skrekkblandet fryd jeg leser om katakomber, kjellere og skumle fyrhus. For ikke å snakke om de lydtette rommene på Gaustad hvor de utførte lobotomeringer frem til 1974. Hun er innom nazistenes eksprementering og massegravene hvor navnløse tatere er begravet. Hvor en brudekiste passer inn i denne scenarioet får du bare vite hvis du leser boken :)
På et av foredragene hvor jeg satt i salen snakket de om hvordan forfattere gir karakterene sine navn. Unni Lindell har i mine øyne funnet en fin balansegang mellom "vanlige" norske navn og de litt uvanlige, som for eksempel Ole Porat og Piet Hagg. Dette frisker litt opp og gir de små grå knagger å henge karakterene på.
Om Håkon Ramstad sin innlesing kan jeg bare si, godt jobba! Stemmen passer perfekt til spennende krim, og den var så pass nøytral at det ikke krevde noe av meg som leser å komme forbi stemmen og inn i spenningen.
Forlag: Lydbokforlaget
Boken er gitt ut på: Aschehoug
Utgitt: 2014
Lyttetid: 13 timer og 23 min
Kilde: Lytte/leseeksemplar
Unni Lindell gjorde en flott figur på scenen på Oslo Bokfestival forrige helg. Jeg var så heldig å tilbringe helgen i Oslo, og fikk med meg dette og mye mer. Se her!
Jeg vil gratulere Unni Lindell med jubilèet, Brudekisten er den tiende boken i serien om Cato Isaksen!
Har den på vent og skal lese den selv. Prøvde lydbøker for noen år siden, men funket ikke for meg. Så foretrekker å lese selv. Har noen andre bøker i rekken som skal leses først, men kommer nok til å lese den om ikke altfor lenge. Den har jo grøssende elementer i seg og det er jeg tross alt svak for:) Fint innlegg:)
SvarSlettPS: Den eneste lydbokvarianten jeg liker er Radioteateret. Det har jeg noen cder av og lytter til det programmet på radioen av og til. Mer interessant det med lydeffekter og slike ting. Mer lydeffekter. Men vanlige lydbøker er kjedelige. Da leser jeg heller selv.
Slett* mer stemning, skulle det stå. Skriver litt feil av og til på morgenkvisten så beklager for alle kommentarene fra meg;)
SlettLitt feil på morrakvisten er helt ok, kjekt at du er innom og legger igjen spor :) Lenge siden jeg har hørt radioteater, kanskje jeg skal prøve det igjen?
SlettGjerne det. Syns Radioteateret gir mer stemning enn vanlig lydbok. Spent på hva du syns om konseptet hvis du prøver deg på det.
SlettJeg har ikke helt fått til å like Cato Isaksen, men jeg leser trofast bøkene til Lindell. Kan det å følge en forfatters bøker bli en vane mer enn lyst? Hm
SvarSlettMen - jeg er glad for at du hadde en bra lytteopplevelse :)
Jeg har bare lest en bok av Lindell hvis jeg husker riktig. For meg som er rimelig glad i krim sier det at dette er en forfatter jeg ikke får det helt til med. Jeg vet ikke hva det er, selv om Mai Lenes innlegg sa endel om det (Jeg så du hadde kommentert). Men så er det da slik at vi ikke kan like alt heller :-)
SvarSlettNoen har vi bare ikke kjemi med. Jeg har det sånn med Nygårdshaug, og det er ikke det at jeg ikke har lest serien hans :)
SlettEr det ikke flott med lydbøker når det er dyktige opplesere??
SvarSlettJeg storkoste meg med denne, og i dag da jeg var nede i bygda (dvs. Bredbåndland..)i andre ærender, passa jeg på å rydde plass og laste inn et par nye på mobilen :o)
Gleder meg allerede til å begynne på de nye!
Skjønner jeg ikke kan høre denne på lydbok, lett så forvirret som jeg blir, hehe. Men så er jeg jo ikke den beste lydbok lytteren heller. Men boken har jeg veldig lyst å lese, høres veldig spennende ut med litt uhyggelige steder som i kjelleren, og på et sykehus. Har lest Lindell, men det er en stund siden. Husker ikke hvilken bok en gang. Husker ikke om jeg likte boken en gang. Takk for hemmelighetsfull anmeldelse, her var det ikke mye du røpet nei:) Ikke lett alltid å skrive om krim, det er jo så lett å si for mye. Men der greide du deg veldig bra:) Ha en videre fin dag!:)
SvarSlettTakk for fin tilbakemelding. Kjekt å høre at jeg har greid å ikke røpe noe, det var liksom meningen, selv om det kan bli for mye fjas og lite konkret på den måten. Det er den balansegangen da :)
Slett