Jeg har lest Morgengry av Sarah Jio

I goodiebag`en som lå på stolen da jeg deltok på Cappelen Damm sin høstlansering i forrige uke, lå blant annet denne boken. Den var heldig å ble med meg på helgetur til Berlin, og smøg seg derfor fremst i køen.

Forlaget sier dette om handlingen:
Ada forsøker å komme til hektene igjen etter en tragisk hendelse, og bosetter seg på en husbåt i Seattle. Her oppdager hun en kiste som har tilhørt Penny, en nygift kvinne som bodde der femti år tidligere. Ada blir nysgjerrig, men ingen ønsker å snakke om kvinnen som en dag bare forsvant sporløst. Hun begynner å grave i saken, og de to historiene veves sammen til en uforglemmelig fortelling.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2013/på norsk 2014

Sider: 281

Sjanger: Dameroman

Kilde: Leseeksemplar

Jeg regner med at de forfatterne som skriver bøker som denne ikke har noe imot at bøkene får stempelet "dameroman". Sarah Jio er en populær forfatter innen sjangeren, og som en kan lese på coveret av boken, er hun utgitt i 22 land. Morgengry er hennes femte utgivelse, kanskje du har lest Frost i mai, som vel er hennes mest kjente roman?

Det er mye hjertesmerte i denne boken. Her opplever vi knusende sorg som nesten ikke er til å leve med og savnet av de aller nærmeste som er gått bort. Heldigvis befinner det seg håp og trøst, og når vi blir kjent med Ada skimter hun et lys langt borte i tunnelen, noe som gjør at boken absolutt ikke er nitrist. Vi blir godt kjent med karakteren men jeg føler allikevel ikke sorgen hennes på en sånn måte at jeg må ta til tårene.

Boken er todelt, og den andre historien foregår femti år tidligere. Det som binder dem sammen er at både Penny og Ada bor i den samme husbåten. Penny sin historie er den som byr på mest dramatikk. Hun er en søt, ung dame som har giftet seg med en eldre kunstner. De bor i husbåten, mens han lever mye av livet i atelieret sitt, tilbringer hun lange ensomme dager hjemme.

Det store mysteriet i denne historien er at Penny på et tidspunkt forsvinner sporløst, og ingen har noensinne funnet ut hva som skjedde med henne. Siden vi følger begge historiene parallelt, får vi løsningen på mysteriet samtidig som historien om Ada avrundes på absolutt søteste måte.

Skal du lese denne boken, hold deg fast for et sukkerkick uten like. Det er ikke min favorittsjanger, men det var noe med denne historien som gjorde at jeg ikke skummet over en eneste side. Den fanget meg, på samme måte som bare en åpnet pose sjokolade i skapet kan. Hun skriver lekende lett, og det er ikke mye motstand en møter i form av ting som ikke henger på greip.