mandag 24. februar 2014

Skammens historie av Sigmund Aas og Thomas Vestergården

I haugen som skulle være med på vinterferie hadde jeg en morsom, en spennende, og en romantisk bok, i tillegg til Skammens historie. Jeg hadde kanskje tenkt at å lese sakprosa om Norges skyggesider ville minne om lekselesing, men der tok jeg skammelig feil.
Beklager at innlegget ble så langt, men boken tok meg med storm, og her er så utrolig mye som gikk rett i hjertet på meg.

Cappelen Damm sier dette om hva boken omhandler:
Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat.
Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke.
Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt.
Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling.
Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning.
Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.

Første gang jeg tok opp boken, skulle jeg bare ta en titt i noen minutter. Den gang ei, mens oppmerksomheten min krøp godt inni boken, gikk kroppen og hentet en tekstmarker, og jeg var igang. Vi nordmenn kan nok oppfattes som å være både arrogant og kjepphøy, og vi har nok en kollektiv god samvittighet for at vi er så snill og god som vi tror vi er. Gro lærte oss jo at det er typisk norsk å være god, og dette må da være noe av det dummeste hun har sagt? Er vi virkelig så himla mye bedre enn alle andre?
Det er sagt mye om Janteloven, men nå som "alle" går rundt og tror de er bedre enn alle andre, kunne jeg godt tenke meg å ta "bygdedyret" tilbake. Litt ydmykhet i forhold til vår egen fortreffelighet har aldri skadet noen.

Skammens historie overrasket meg med sin folkelige tilnærming til temaet Norsk offentlig skam 1814-2014. Her får vi en oversikt over ting og forhold som vi nordmenn faktisk bør være flau over. Det hele er fremstilt på en interessant og spennende måte, og det skjedde flere ganger at jeg var så overveldet, at jeg måtte lese høyt for familien.
Selvfølgelig hadde jeg hørt om dårlige forhold i fengsler, på psykiatriske sykehus og på barnehjem, men det som forbauset meg var utstrekningen av omsorgssvikten, og at det var satt i system med loven i hånd.

En liten oversikt over tema du kan lese om:

  • Religiøs intoleranse og jødeforfølgelse
  • Rasehygienens tidsalder
  • Uønskede folk, folkemord og massegrav i Oslo
  • Tortur og henrettelser
  • Kastrering, lobotomering og barnemishandling
  • De forbudte ord og nedsablingen av arbeiderbevegelsen
  • Overgrep i skyggen av nazismen
  • Den uhyggeligste form for krig, frykten for en indre fiende
  • Fredsnasjonens bakside
  • Da terroren rammet og staten sviktet

Denne boken er tettpakket med skremmende historier om hvordan vi oppførte oss mot hverandre, og ikke minst hvordan staten oppførte seg mot oss. Dokumentasjonen dekker 200 år, og de mest hjerteskjærende overtrampene finner "selvfølgelig" sted langt fra vår moderne tid. Det som forundret meg da jeg leste var at lovgivningen ofte ikke ble endret før "min" tid. Det er lett å sitte og si om mishandling av psykisk syke, eller fanger i fengsel for 100 år siden, at "det var bare sånn det var på den tiden", men mange av forholdene som blir belyst her, viser at Norge faktisk var en versting på flere forskjellige felt.

Norge hadde Europas strengeste strafferett for tyveri og i 1859 satt det 53 fanger fengslet på Slaveriet på Akershus festning, for simpelt tyveri. Den samlede verdien av hva de hadde stjålet var 87 spesidaler og deres samlede straff var på 414 år. I Norge var straffen den samme for mindre eiendomsbrudd, og straffenivået steg brattere ved gjentagelser. Dermed satt det folk dømt til livsvarig straffearbeid for å ha stjålet tomflasker.

Det første lobotomi-inngrepet ble foretatt ved Gaustad sykehus i 1941. Da hadde psykiater Maruice Urstein reist Europa rundt for å finne et sted hvor han kunne få prøve seg. I Norge slapp han til med eksperimenteringen sin.
Lobotomi ble brukt som et middel for å kontrollere uvillige og oppfarende pasienter.
Det er hårreisende å lese om hvordan psykiatriske pasienter ble behandlet i begynnelsen av denne perioden. Det var strengt tatt kun oppbevaring det var snakk om, og skulle de behandles var det med dårekister, årelating, kalde/varme bad, uttrekking av tenner, sjokkbehandling med insulin, elektrosjokk og selvfølgelig den populære lobotomeringen.

Ytringsfrihet er ikke noe vi skal ta som en selvfølge. Det er mange borgere som var tiltalt for majestetsfornærmelser og usømmelig kritikk av staten. I tillegg har det i denne 200-års perioden vært mange som ble dømt etter oppvigler- eller blasfemiparagrafen.

Tre forhold under 2.verdenskrig skriker mot meg når jeg leser. Tyskerbarna og det som hendte med Lebensborn-barna er et trist kapittel, som Norge bør være flau av.
Et annet forhold som jeg leser om for første gang er politiinspektør Knut Rød og hans opptreden under krigen. Han ble etter krigen satt under tiltale for landsforræderi, men frikjent for sin organisering av massearrestasjonene, og medvirkning til massedrap.
Det som opprører meg mest i dette kapittelet er behandlingen av de norske sjøfolkene som seilte ute under krigen. Jeg har hørt om uteseilerne, men det er første gang jeg får en forståelse av hvor urettferdig de ble "belønnet" for sin innsats. Nesten 50% av de nordmenn som falt under 2.verdenskrig døde på havet.

Den britiske admiralen Charles Dickens sa i en radiotale i BBC i 1941 at: Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser.

Når krigsseiler Gunnar Knudsen, som hadde deltatt på invasjonen av Normandie, torpedert to ganger, 5 år på havet, returnerer til Norge, får han beskjed om at han har mistet retten til rasjoneringskort og alle sosiale rettigheter. Fordi han har vært for lenge utenlands! Er det mulig?? Seilerne i handelsflåten fikk krigspensjon, men det skulle gå 23 år før denne ble innvilget. Til dess hadde mange av heltene våre lidd under fattigdom og armod.


Som dere sikkert skjønner er det en rystet men begeistret leser 
som snakker varmt om denne boken. 
Anbefales på det sterkeste!

Thomas Vestgården og Sigmund Aas har mellom seg mastergrad i statsvitenskap og i menneskerettigheter og har begge vært tilknyttet Amnesty International. Boken de har skrevet er godt skrevet og ikke minst godt dokumentert med en litteraturliste på 10 sider og 18 sider med noter du kan følge opp hvis du føler for det. Her er det ingen synsing og føleri. De skriver ikke boken for å sverte Norge eller nordmenn, men dokumenterer saklig hvordan tingenes tilstand faktisk har vært i dette landet de siste 200 år. Dette har vi godt av å kunne noe om folkens!


Jeg vil si som Agnar Mykle i Sangen om den røde rubin: 
Denne bok bør leses to ganger. Den har et budskap også.



Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Sider: 287
Kilde: Leseeksemplar

33 kommentarer:

  1. Endelig kommer den historieboka jeg har ventet på. Jeg blir anti-norsk hver gang sjølskrytet tar overhånd, og det er ikke sjelden. Så riktig at det er typisk norsk å ha det godt! Vår velstand er stor, og likevel klager vi. Denne boka skal jeg lese, og som sagt, jeg er glad for at den er kommet! Takk for fint innlegg, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kan du glede deg til, det var forfriskende. Vi som reiser litt vet at det er mye vi nordmenn ikke er gode på, så vi må bare slutte å slå oss på brystet :)

      Slett
    2. Jeg har ikke lest boken ennå men venter spent på å få den i hånda..
      Med det sagt så lurer jeg på om man tar opp noe av all uretten før under og etter krigen og hvordan spesiellt AP har dysset ned sin rolle i dette. Herunder hvordan de behandlet Major Langeland etter hans utgivelse "dømmer ikke"
      det er jo fortsatt tabu å snakke for høyt om dette noe som viser den virkelige siden ved det Norske demokratiet.
      Jens Bjørnebo sa en gang, det var først etter krigen at fascismen kom til Norge, jeg tror han hadde mer rett en de fleste forsto og fremdeles idag ikke forstår.

      TP

      Slett
  2. Jeg heller nok litt mot, som jeg også leste i avisanmeldelsen, VG montro?, at det sannsynligvis ikke var verre i Norge enn i andre land. Kanskje er vi bare flinkere til å late som og fornekte? Mennesker er mennesker uansett hvor de ferdes og bor, men bevares. Så mye elendighet - og ikke lenge siden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte det samme før jeg leste boken, men her dokumenterer de faktisk at vi har vært verstinger på flere arenaer.

      Slett
  3. Ja, det var i VG-anmeldelsen tror jeg elelr Dagbaldet at de stilte spørsmål til om vi var så mey værre enna ndre land vi kan sammenligne oss med. Men det mener du altså Tine? Jeg har tenkt å lese boka. Selv om jeg har lest mye om disse tingene før og vet en del om disse skamplettene og overgrepene, særlig mot tatere, sigøynere, samer, med mer.. så vil det nok være mye å hente i å få en slik samlet oversikt, og det du skriver om krigsseilerne vet jeg ikke så mye om. veldig god oppsummering Tine:) Ha en fin dag!

    SvarSlett
  4. Dagbladet var det: http://www.dagbladet.no/2014/02/17/kultur/anmeldelser/litteratur/litteraturanmeldelser/bok/31807375/

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Anita, det var interessant lesning. Dette beviser bare at ståsted før man åpner boken har alt å si for hvordan en vil tolke og like den. "Et land der alle vet at alt er bare dritt" - hvis det er utgangspunktet hans, så bor ikke vi i samme land.
      Jeg tror ikke forfatterne med boken vil si at "det er typisk norsk å være dårlig". Skulle de tatt med sammenligninger med andre land, sånn som Rognlien etterlyser, ville boken blitt dobbelt så tykk - litt må vi da kunne tenke selv og selv lese litt om de forhold som interesserer oss mest.

      Slett
    2. Bare hyggelig Tine.:) Enig i at skulle de sammenlignet med andre land så hadde det blitt en tykk bok. Det er ille nok uansett, om Norge hadde en felles praksis som sammenlignbare land..Det gjør ikke overgrepene noe mindre.
      Grattis med Lesernes VG i dag da. Regner med lesertallene og besøk av troll fyker i været.;)

      Slett
  5. Hei Tine! Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

    SvarSlett
  6. Hvorfor har det blitt en greie å mislike og kritisere sitt eget land og sitt eget folk? Er det ikke greit å si at man er stolt av å være norsk lenger? Og hvorfor er det ikke greit å si at nordmenn generelt er snille og gode, noe vi er? Hvert eneste land har sine mørke perioder i historien, men jeg synes fortsatt at Norges er relativt lite grusom. Dette med jødeforfølgelser, rasehat etc. er selvfølgelig grusomt, men det var vanlig over hele Europa i den perioden. Det vil jo ikke si at vi var verre enn noen andre.

    Stolt over landet mitt og folket mitt jeg. Vi har det bra, og vi er bra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? Det er ingen vits å føle skyld for det andre har gjort, eller være etterpåklok. Straffesystemet var kanskje et av Europas strengeste før, vel se på det nå da! Se på Norges historie mot de svenske imperialistene sin. Jeg synes det blir feil å prøve å tolke historiske situasjoner med moderne øyne.

      Slett
  7. Hei!

    Først: Tusen takk for et godt innlegg. Vi ble veldig glad for å lese det begge to.

    Når det gjelder dette med sammenligninger (om Norge er bedre eller verre enn andre land), så har vi bevisst unnlatt å gjøre dette, av flere grunner. For det første vil det kunne bidra til å bagatellisere de overgrepene som har foregått i Norge, dersom man sier at det er verre i et annet land. Alle land vil kunne peke på et land som er verre enn seg selv, menneskerettighetsmessig. (Kanskje unntatt Nord-Korea). For det andre er det en svært mager trøst for de som har blitt utsatt for overgrep og menneskerettighetsbrudd i Norge at det kanskje er verre andre steder.

    Så til deg, Marte: Målet vårt er ikke å få nordmenn til å skamme seg, eller noe i den retningen. Det er helt greit å være stolt å være norsk. Vi skrev denne boken fordi vi mener at den norske stats mørke sider har vært underkommunisert -- Norges menneskerettighetsbrudd og overgrep blir aldri nevnt i festtaler. Nettopp derfor mener vi det er riktig å skrive en bok om dette, for å veie opp inntrykket og gi et mer balansert syn.

    Det er riktig at alle temaene vi tar opp i boken har vært omtalt, forsket på og beskrevet tidligere, men kun vært behandlet som isolerte elementer. Til nå har det manglet en bok som har bundet det hele sammen til en narrativ over den norske stats mørke sider. Det er her vi håper Skammens historie finner sin plass i bokhyllen.

    Hilsen

    Sigmund Aas

    SvarSlett
  8. Jeg må si som min kamerat,det er ikke lett å være menneske .Den kan prøve det den som vil.Takk når du du får motgang,det er da det går fremover.Jeg har bodd i Afrika ,Australia og Frankriket.Jeg er født i Norges første hus som ble bygget i 1945.Mine foreldre bygget landet.De minnene som jeg har fra den tiden er unike.Jeg har alltid levd på solsiden. OVER ALT ER JEG GLAD FOR SKOLE,SYKEHUS OG YRKESVALG.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror nok dette ble skrevet i god mening, og kanskje litt uten refleksjoner om barndommen.
      Godt at du har gode minner om den utviklede siviliserte verden du har bodd i, men det hadde vært et pluss om du hadde lagt merke til bygninger i Norge oppført før 1945. Til og med i Finnmark og Troms sto det bygninger igjen etter tyskernes herjinger.
      Kan du være vennlig å utdype det med "Norges første hus"?

      Slett
  9. Omtrent det første jeg leser er at den første lobotomien ble utført i norge i 1941 det er jo ganske enkelt ikke sant hvordan kan man stole på resten hvorfor skal jeg gidde og lese resten ?
    Er det du eller forfattern av boka som lyver ? jeg vet ikke,men begges troverdighet forsvinner.

    Jødeparagrafen og jødehatet generelt bør vel helst kristne ta på sin kappe de har brukt 2000 år på og kalle dem djevler det er ikke rart noen begynte og tru på det så mye at de ville utrydde alle av dem.

    SvarSlett
  10. mer kulturmarxistisk ræl. Enda en dust som dømmer historiske hendelser med dagens moralske "brilleglass". Nok et eksempel på hvordan man ikke skal forstå historien. Agendaen er dog ganske klar. Vi skal pådyttes enda mer skyldfølelse. Norsk kultur og historie skal dyttes enda mer ned i dritten. Alle fremmede, dvs ikke-europeiske kulturer er mer verdt enn vår. Denne søpla har kulturmarxistene dynget på oss i flere tiår, men agendaen er heldigvis lett å gjennomskue

    SvarSlett
  11. heia Marte
    si nei til kulturmarxismen og selvpiskingen disse menenskene driver med.
    Det røde borgerskap er født på solsiden og har aldri måttet kjempe for føden
    De er fete, innavla intelektuelt og gir ut tykke bøker betalt av staten , de sitter på kafe og prater dritt om Norge og den felles-europeiske kultur, mens de roser multikulturen og alle diktaturer i 3. verden

    SvarSlett
  12. Flott anmeldelse, Tine! Jeg ser virkelig frem til å lese denne boken!

    SvarSlett
  13. I boka står det at nord-Europas første lobotomi ble utført på Gaustad, ikke verdens første.
    Bør kanskje endre det Tine.

    Til dere surmager: Du er jommen meg kul om man tør å kalle folk for kulturmarxister og være anonym selv ass...

    SvarSlett
    Svar
    1. sa den andre annonyme hahaha mens den tredje ler...

      Slett
  14. Liveleak.com, bestgore.com. sjekk de sidene ut, også kom tilbake til hvorfor vi nordmenn er så forbanna onde!

    SvarSlett
  15. Flott anmeldelse av en kjempegod bok! Tror dette er boka jeg har gledet meg mest til i år. Veldig gøy når slike innfrir.

    SvarSlett
  16. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg elsker Norge!

      Slett
    2. Takk for en veldig bra bokomtale! Boken skal jeg lese. Forøvrig kjente jeg til noe av dette før da en avdød tante av meg som var sykepleier reddet sin søster ut fra Gaustad i dette tidsrommet de holdt på med blant annet lobotomering. Hun hadde kommet dit etter å ha opplevd noe men alle i familien tidde om dette så lenge de levde.. Min sykepleier tante gav opp yrket sitt og pleide sin søster og mor til hun selv døde. Jeg vet ikke hva de gjorde med min tante men som liten jente observerte jeg at hun trakk seg tilbake i en krok og sa aldri noe når vi var der. Men ifølge min mor var hun en livlig person. Engasjert vil vel vi kalle det i dag. Og kvinner som er engasjert liker jo vi i dag, men tenk folkens en skal bare tilbake til 50 tallet så kunne en risikere å bli lobotomert om en var langt nede, i opposisjon til hvordan en ble behandlet, levde i et vanskelig forhold, eller hadde opplevd traumer etc . Så VI ER HELDIGE I DAG. Min mor ble født i 1917 og jeg er født i 1965. Dere som er unge i dag må forvalte friheten deres godt. Vær engasjert, bry dere, ta ansvar. De som er svake og ikke evner og ta vare på seg selv gjør ikke dette frivillig. Selv har jeg gått videre i min tantes fotspor og jobber som sykepleier selv i dag og det gir meg mye som menneske. Jeg har reist mye og sett mye! Norge er et godt land og bo i og vi har gode ressurser. Men om vi forvalter de bra se det er et annet spørsmål.

      Slett
    3. Ja vi elsker dette landet ,med blomster og trær barn og uvær og å bli bestefar er bedre enn jordbær og is.Norge mitt Norge,VAKRERE KAN DET IKKE BLI,BEST JEG TAR MEG EN TUR I MARKA OG NYTER HERLIGHETENE I SKAPERVERKET FORUNDERLIGE UNDRING.

      Slett
  17. Takk for boktips! Den havner nok i handlekurven temmelig snart.
    Jeg synes forsåvidt det er mye å skamme seg over i dagens samfunn også.
    Menn som sitter bak tastaturene sine og kaller kvinnelige debattanter/politikere/andre som ytrer seg offentlig for horer, fitter ol, og mener de må voldtas eller i det minste få en runde i senga med den som skriver kommentaren. Ikke stort å være stolt av.
    Behandlingen av romfolket, av asylsøkere, av ureturnerbare asylsøkere. De er mennesker som ikke har verdi for oss, og derfor tillater vi oss å behandle dem som dritt.
    Den generelle hetsen av muslimer som plutselig har blitt helt legitim.
    Måten man snakker om alle som ikke er etnisk norske, den store frykten for alt som er annerledes.
    Ord som "snikislamisering".
    Jeg er ikke stolt. Jeg tror ikke boka som skrives om 200 år blir særlig nådig mot vår tidsalder, heller.

    SvarSlett
    Svar
    1. Men til gjengjeld kan du som en såpass opplyst person og edelt individ se ned på den gemene hop. Det gir vel en slags god følelse i det minste.

      Slett
  18. Skulle gjerne skrevet med mitt pseudonym, men det går ikke. Med mitt riktige navn dukker FB og resten av slekten opp, så jeg må nok fortsette å være anonym.
    Er enig med dere to anonyme før meg (kl.20.22 og 20.28), selv om jeg kanskje hadde ordlagt meg litt annerledes.
    Hvis alle nasjoner skulle føle seg ansvarlig og skyldbetynget over tidligere generasjoners handlinger, ville det kanskje ha vært en duknakket fredelig verden vi levde i.
    For å dra det litt kort: Dagens tyskere har ingen skyld i hva som foregikk.
    Hva vi som nasjon og dagens innbyggere har gjort galt, og som 10% vil "rette opp og vise verden", skjønner jeg ikke.
    Vi kan hjelpe 100 000 mennesker i deres nærområder, men bare en brøkdel i vårt høykostland. Det blir da mange som sitter igjen med "svarteper", som ikke har økonomi til å slipe fingertupper og å kaste dokumenter på sin flyreise til bakvendtlandet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er viktig å kjenne sin egen historie slik at man kan unngå å gå i de samme felle på nytt. Hvor mange vet at Norge var aktiv i slavehandelen f.eks. Hvor mange nordmenn som var aktive på Nasistenes side under krigen. Da snakker vi ikke om "tysketøser" og "tyskerunger". Vi snakker om Frontkjempere, statspoliti, hirden,brakkebaroner, angivere og svartebørshandel. Det var opportunt å klippe håret av tyskertøser, men de andre, hvilken straff og stigmatisering fikk de etter krigen?

      Slett
  19. Har ikke lest boken enda, men bare en av de verste hendelsene nevnes så vidt i omtalen - uteseilerne. Om dagens befolkning hadde hatt det minste begrep om uretten, hadde de spurt sine besteforeldre hvorfor (og hvordan) Arbeiderpartiet hadde penger til starten av gjenreisingen av Norge.
    Og hva med venstresidens naive nedbygging av den norske forsvarsevne i 30-årene? I etterpåklokskapens lys kan man si at tyskerne ikke hadde hatt en sjans, om vi hadde vært forberedt. Og så klarte man å hedre Nygaardsvold ved hjemkomsten etter krigen. - Har fåregodt mye rart her gitt!

    SvarSlett
  20. Takk til alle som har lagt igjen en kommentar med navnet sitt - det setter jeg stor pris på. Noen av kommentarene er sånne som hører hjemme i den kulørte nyhetspressen, så de velger jeg å overse. La ut blogginnlegget før jeg dro på fjellet, og har ikke hatt pc`en før nå, like greit kanskje :)

    SvarSlett