Et dukkehjem - Henrik Ibsens kjente drama fra 1879

Tidligere denne måneden leste jeg Merete Pryds Helles roman Nora, som er en gjendiktning av Ibsens kjente roman Et dukkehjem. Jeg hadde tidligere sett stykket på teateret, men ikke før jeg leste den opprinnelige teksten som Ibsen skrev, skjønte jeg hvor forskjellig romanen Nora er fra oppsetningen og stykket slik Ibsen skrev det.

Litt om stykket:
Dramaet Et dukkehjem ble utgitt 1879 og hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket skapte furore da det utkom, og i Tyskland måtte Ibsen endre slutten, slik at Nora blir for barnas skyld. Stykket sies å være en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet. Et dukkehjem virker fortsatt sterkt på leseren av dramatikk og på teatergjengeren og er stadig en av verdenslitteraturens viktige tekster - som man bare må ha lest.

Nora: Først og fremst er jeg et menneske

Hele handlingen i stykket utspiller seg på 76 korte sider i boken jeg leste. Bortsett fra beskjeder om hvordan ting skal sies, så er alt dialog. Det er litt å venne seg til, men etter en stund går det fint.

Når vi begynner er Nora og Helmer tilsynelatende lykkelig gift, de har tre barn og Helmer har en betrodd stilling. Nora fjaser rundt, spiser makroner, leker med barna og "shopper" som det heter i dag, og i følge sin mann ødsler hun med pengene, noe Nora ikke er enig i.

Hun får besøk av sin gamle barndomsvenninne Kristine, som trenger hjelp av Helmer til en stilling på hans kontor. Denne håndsrekningen trenger også sakfører Krogstad, og det er nettopp han som har Nora i sin hule hånd, med gjeldsbrevet som hun for lenge siden, undertegnet med sin fars signatur.

Ibsens historie begynner på en måte med slutten, for det er jo selve slutten som er poenget her, hvorfor gikk Nora? I hentydninger og små tilbakeblikk får vi høre om Helmers sykdom i unge dager, som er grunnen til at Nora satte seg i gjeld, men vi hører lite om Helmers vei fra studietiden til vellykket direktørstilling i Aksjebanken.

Da Ibsen skrev Et dukkehjem, ble ikke kvinner verdsatt som menneske, men kun som kvinner som skulle føde barn og ta seg av hus og hjem. Ibsen gir kvinnefrigjøringen en stemme med dette stykket, uten å entydig rakke ned på mannen, for som Brit Bildøen så fint viser oss i etterordet sitt, har forholdet til Nora og Helmer blitt tolket på mange måter.

I tillegg til et lærerikt etterord, inneholdt min utgave av boken en biografisk kronologi om Henrik Ibsen som var kjekk å lese.

Ikke lest et teaterstykke før? prøv deg gjerne på Et dukkehjem, og leser du Merete Pryds Helles versjon Nora også, får du et nyansert bilde av historien ☺