tirsdag 20. mars 2012

"Går det" løpetid i din familie?

Motbakke i Italia
Her hos oss har vi en liten utgave med kritisk fotballfeber og en stor en, med akutt løpetid.
Verken regn, sludd og storm i kastene kan få min kjære til å innta sofaen. Egentlig er jeg bare utrolig forundret over at noen kan synes det er gøy å trene. Snakk om å være bitt av en basill, og det er en som ikke smitter.
Fra å være en familiefar som tar kone og barn med på korte og lange turer, har han nå parkert oss og spurter selv i vei, både oppover og bortover.
Fra Sondre var veldig liten har vi gått på tur. Vi deltok på Topptrim de fire årene det var mulig, men fra i år er Topptrim i Bergen nedlagt, så da var det slutt på det.
Vi var også med på Trimtoppen, men fra i fjor ga Viking ansvaret over til BT, og da endret de profilen på opplegget, og vi var ikke lenger i målgruppen.
Vi har samlet på kommunetopper, men etter å ha vært på alle de høyeste toppene i Hordaland, en god del i Rogaland og Sogn & Fjordane, så sier det seg selv at tid og penger ikke strekker til.
Det er dette limboet Frode har utnyttet til å begynne å løpe. Han startet umerkelig, ved å gjøre joggeturene sine lengre og lengre, og før jeg viste ordet av det har han meldt seg på sitt første halvmaraton.
Brakvatnet rundt
På Brakvatnet rundt var Sondre og jeg med, som ivrige tilskuere og heiagjeng. Vi var også med da han løp opp Mount Baldo i Italia, men så satt været stopp for dette.
Melkesyre.no må få en god del av æren for at Frode har blitt så ivrig. Det begynte med torsdagen, da er han avgårde til avtalt tidspunkt for å møte gjengen som spurter opp Stoltzen. Nå har han lagt beslag på lørdagen også, enten med halvmaraton, intervalltrening eller en eller annen karusell det skal deltas i.
Går du inn på Melkesyre eller Varegg sine sider, vil du finne et knippe sprekinger, som finner en måte å styrke seg på, nesten hver dag.
Ha i mente at de første 10 årene av mitt samliv med denne propellen, tilbrakte han all sin fritid på hjemmekontoret, noe som ga meg full frihet til å gjøre hva jeg ville, når jeg ville. Det tar litt tid å venne seg til at han har sluppet fri, og helt sikkert skal ta igjen for 10 år med stillesitting foran pc`en.
Det morsomme er å se utrykket i ansiktet til Frode hvis jeg nevner at den og den har bursdag, og vi skal i besøk. Da får han et sånt "jammen, jammen" uttrykk hvor han febrilsk pønsker på hvordan han kan tilpasse denne utfordringen til sine treningsplaner.
Så da er mitt spørsmål, kan det bli for mye av det gode???

9 kommentarer:

  1. Knallbra skrevet, du får gjøre som Vibeke bli med! Hun krysset fingrene for at Frode meldte seg på VM sammen med meg og at dere ble med... :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg elsker ferier med meningsfylt innhold...
      Er litt på defensiven for tiden, overdose?

      Slett
  2. Ja, det kan absolutt bli for mye!

    Tror ikke det er sunt når alt fokus er på en fritidssyssel, enten det er trening, matlaging, TV-titting, hagestell eller korsang.

    Mye kjekkere med litt av alt, synes nå jeg.

    SvarSlett
  3. Ja det var den derre berømte balansen da.. Men husk at ofte går man fra den ene grøften til den andre - for så å finne en middelvei. :)

    SvarSlett
  4. Go Go - Frode!!!!!

    HaakonBS

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hviler meg i form, bare vent til solen skinner så tar jeg dere på oppløpssiden :)

      Slett
  5. Enig med deg, Tine.
    Det er noe med den gyldne middelvei, men vi har vel alle vårt.Tror ikke jeg kjenner noen som er perfekte.
    Noen er veldig opptatt av trening og ekstremsport, andre interiør og cupcakebaking...

    Det viktige er å ta hensyn til hverandre, sånn at alle føler at de får tid til noe av det de har lyst til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode og veldig sanne ord. For sannheten er jo at både gemalen og jeg gjør stort sett det vi har lyst til, i lykkelig sameksistens. Hadde Frode blitt lei seg for at jeg "pirker" litt i ham, hadde jeg jo aldri skrevet dette :)

      Slett