Tid for bok: "Skjebnesøstrene" av Eleanor Brown

På bokens cover siterer de The New York Times: "ekstremt morsom og oppløftende". Vel, hvor tar de det fra? Jeg kom ikke med et lite fnis en gang, og det oppløftende i boken var søtt som sukker og minnet om den største av alle amerikanske klisjèer, med superduper happy ending.
Skjebnesøstrene er Eleanor Brown`s første bok, og jeg frykter at hun har skrevet en historie som hun har spunnet i vei, ut i fra sin egen familieerfaring. Romanen handler om tre søstre i 30 års alderen som har levd veldig forskjellige liv. De er oppvokst i en liten universitets by, med en hjemmeværende mor og en professor i Shakespeare som far. Alle tre har flyttet hjemmefra for lengst, men alle har problemer i livene sine slik at når mor får brystkreft så griper de alle muligheten til å flytte hjem igjen, tilsynelatende for å hjelpe mor. Den egentlige grunnen til at de flytter hjem, avdekkes litt etter litt, men beskrivelsen av jentene er så svake at jeg til stadighet blander hvem som er hvem.
Det hele blir ganske overfladisk, og jeg føler aldri helt med dem. 368 sider senere er mor fremdeles i live og alle jentene har løst sine problemer. Jeg må innrømme at jeg hoppet over 1 cm med sider midt i, uten at jeg gikk glipp av noe som helst.