torsdag 10. oktober 2013

Jeg har hørt "Vi ses i morgen" siste nye fra Tore Renberg

Opp som en hjort  - ned som en lort, heter det så fint, og dette beskriver godt mitt forhold til Tore Renberg sine bøker. Jeg elsket Kompani Orheim, og etter det heiv jeg meg over Mannen som elsket Yngve. Deretter har jeg lest alt han har kommet med, men det ble liksom dårligere og dårligere. Med Pixley Mapogo traff han bunnen, men klatrer litt med Dette er mine gamle dager.

Sånn presenterer Oktober forlag romanen:
Det er september og uvanlig varmt i verdens rikeste by. Pål Fagerland har ikke penger til å sette mat på bordet. Datteren Malene merker at det er noe rart med far, mens lillesøster Tiril sminker seg mørkere og raser mot verden.
På butikken står femten år gamle Sandra over vaskebøtten. Hun svetter i pannen og brenner av forelskelse, for når jobben er over skal hun løpe til skogen og møte en overnaturlig vakker gutt. Han er sytten og han er trøbbel, og han vil ha henne.
I en rufsete bydel som er i ferd med å fylles av penger, holder den kriminelle Hillevågsgjengen til. Huset de bor i faller nesten sammen, lederen Jan Inge er blitt 120 kilo tung, og kjæresteparet Rudi og Cecilie tviholder i hverandre i oljebyens underverden. Nå får de et uventet oppdrag i fanget.
Vi ses i morgen er en roman om desperat jakt etter penger, om mennesker som lengter etter å oppleve den store kjærligheten. I løpet av noen få dager virvles unge og voksne liv inn i hverandre. Og noen av dem kommer ikke til å overleve september i Stavanger.

Forlag: Lydbokforlaget
Tittel: Vi ses i morgen
Forfatter: Tore Renberg
Format: Lydbok
Lesetid: 19,5 time
Innleser: Tore Renberg
Utgitt: 2013

Forfatteren selv fungerer bra som innleser. Han har jo lest inn sine egne bøker før, så det har han god trening i. I perioder i lyttingen så jeg for meg at de ikke har fått noen andre til å lese denne boken høyt, for det er til tider et så ekkelt språk, med grisete ord som jeg aldri tar i min munn. Dette er ikke en bok du sitter å nyter mens du slanger deg i godstolen. Jeg måtte ut å gå, for ellers ble det skitne språket for påtrengende. Det var nesten så jeg rødmet hvis jeg passerte folk på gaten, mens det durte - piiiiiip - i ørene på meg.
I alle fall, dette pubertale språket og all beskrivelsen av fjortis sex, gjorde at jeg måtte trille terning mange ganger i løpet av boken. Så lenge det var de voksne som snakket, var det stort sett ok, og han har mange flotte beskrivelser av forholdene i Stavanger, både fremsiden og vrangsiden. Han har et fargerikt persongalleri, men jeg synes det er lite troverdig. Kanskje jeg har levd et beskyttet liv... Etterhvert dukker det også opp et plott som øker spenningen en periode, men også dette blekner.
Boken er lang, og Tore Renberg leser med innlevelse men akk så seint. Jeg ble faktisk lei av å høre, og så bare frem mot at det skulle ta slutt. Mot slutten meldte også angsten seg. Angsten for at all denne lyttingen ikke skulle akkumulere i en tilfredsstillende slutt.
Tore Renberg får sagt mye fint om det å vokse opp, både nå og på 80-tallet. Han har noen flotte filosofiske tanker, og i perioder uten all drittspråket, lytter jeg faktisk aktivt og koser meg.
Mine bange anelser om slutten blir dessverre innfridd. "All dressed up, and nowhere to go" en gammel Meat Loaf låt, rang i ørene mine da boken var slutt. Her var det mange baller som var kastet opp, som ikke var dalt ned igjen. Har det gått meg hus forbi at dette er første bok i en trilogi? Da boken var over, satt jeg i alle fall der med et stort spørsmålstegn i fjeset. Jeg har lovet meg selv å slippe å lese en evt. oppfølger, for det irriterte meg at slutten var så uavklart.
Nå skal det sies, at jeg har sett en terning med seks prikker på, i forbindelse med denne boken, men selv med min beste vilje, greier jeg ikke å se hvor alle prikkene kommer fra.
Jeg gleder meg til å lese anmeldelsene av denne boken.
Synes du den er troverdig og viser hvordan ungdom er/snakker?

Her kan du lese hva Lydbokbloggen skriver om Tore Renberg som innleser.

15 kommentarer:

  1. Eg har planar om å lytta til denne i nær framtid, og gler meg til det - difor berre skumma eg meg gjennom omtalen din. Er i utgangspunktet positiv til Renberg som innlesar, eg likte godt måten han formidla "Charlotte Isabell Hansen" og "Dette er mine gamle dager" på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var også positivt innstilt til boken, men det ble litt for urealistisk for meg. Gleder meg til å høre hva andre synes :)

      Slett
  2. Hm...Litt blandet altså? Jeg har sansen for Renberg, men lenge siden jeg har lest ham nå. Altfor tykke bøker! Hehe...Trodde forfattere pleide å la skuespillere lese inn lydbøkene. Men noen vil vel gjøre alt selv:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror mange forlag foretrekker forfatteren - men ikke alle forfattere egner seg. Jeg liker stemmen til Renberg. Om jeg liker denne boka gjenstår å se ... Men hvis du synes hans bøker vanligvis er for tykke, er vel denne omtrent det doble!!

      Slett
  3. Jeg har store planer om å lese denne boka snart, og har gledet meg. Er spent på hvordan jeg liker den etter din omtale.

    SvarSlett
  4. Dette er ein test på spamfilteret

    SvarSlett
  5. Spamfiltertest på telefon! Jeg har allerede boka på nattbordet men nå ble jeg egentlig nysgjerrig på å høre den i stedet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Den versjonen hadde jeg ikke tenkt på, men du kom jo fint igjennom. Det er bra jeg kunne pirre din nysgjerrighet, selv om boken trøblet med smussfilteret i ørene mine )

      Slett
  6. Svar
    1. Det er så bra! Vil jo ikke sette på et filter sånn at jeg mister kontakten med omverdenen.

      Slett
  7. Det var en varierende omtale, må da innrømme jeg har lest lite av bøkene hans, sett mer av filmene. Som jeg har likt godt:) Kanskje jeg leser denne en vakker dag, men den står absolutt ikke øverst på listen. Kos deg masse, Trine denne søndagen!

    SvarSlett
  8. Helt enig angående bøkenes utvikling, Tine. Jeg forelsket meg momentant i Yngve(!) både hva gjelder bok og film. Savner Helge Ombø. (Tennis - har du aids, eller?)
    Kompani Orheim var helt suveren, men så....
    Jeg har ikke helt den store kriblingen i kroppen til "Vi ses i morgen" så jeg forholder meg helt rolig i bibliotekskøen i de forventede 5-7 uker som gjenstår

    SvarSlett
  9. Hehe, må innrømme jeg fniste litt til at du trodde ingen andre ville lese og til grisespråket - som jeg syntes var morsomt og forfriskende, ikke at jeg nødvendigvis ville hoppet i høyet med Rudi men litt verbal sprelskhet setter jeg pris på -).
    Slutten var så åpen at det fortsettelse følger - garanter - noe annet ville vært nok et miserycrime.

    SvarSlett
  10. Jeg syns boka var helt vidunderlig! Og Tore Renberg leser jo som en gud, så det var det helt rette valget for innleer. Skjønner godt 6ern, ville ha gitt det selv hvis jeg skulle ha anmeldt den.

    SvarSlett