mandag 21. oktober 2013

Den som synder, sover sjelden av Kari-Grethe Stave

Den som synder, sover sjelden føyer seg pent inn i rekken av nye norske romaner som har kommet ut i år. Det er også Kari-Grethe Stave sin første roman, og jeg vil ønske henne lykke til med videre skriving, for dette her kan hun.

Aller først, får vi i kursiv en spennende og heseblesende jakt over tre sider. Så begynner handlingen hvor vi blir kjent med Johanne som jobber som advokatfullmektig i et advokatfirma i Oslo. Hun blir kraftig trakassert av sjefen sin, som snakker helt vanvittig nedlatende til henne. Han unnlater å gi henne oppdrag og informasjon, og tar æren for arbeid hun har utført.
Johanne har en mor som truer med å ta livet av seg, og lar det hele tiden skinne gjennom at det er datterens feil. Heldigvis er kjæresten snill med henne, selv om hun synes han svarer unnvikende mange ganger, når det er ting hun vil vite.
Advokatfirmaet har klienter som Johanne ikke får vite den hele og fulle sannhet om, og spenningen rundt denne saken er det som er den røde tråden i boken.


Hvert kapittel starter med noen linjer i kursiv, hvor vi får innblikk i marerittene hennes. Her er også en parallellhistorie, som i store deler av boken, tilsynelatende ikke har noe med handlingen å gjøre.

Dette er en spennende roman, med bra driv og mye fremdrift. Jeg brukte litt energi på å pønske ut hva det egentlig er som skjer med den parallelle historien, og hva det i kursiv skulle bety. Egentlig liker jeg ikke å måtte sitte å lure når jeg leser, for å evt. skjønne det helt på slutten. Men, historien om Johanne utgjorde en så stor og selvstendig del av handlingen, at jeg så gjennom fingrene med det jeg ikke skjønte.
Karakteren Johanne er utrolig naiv og har ingen evne til å stå opp for seg selv. Hun blir jaget gjennom gatene og klarer så vidt å redde seg inn i leiligheten sin. Senere blir hun slått ned inne i leiligheten sin, og får en utrolig kraftig hjernerystelse. Hadde dette skjedd med meg, hadde jeg blitt et nervevrak. Hun sa det ikke til kjæresten sin en gang. Når hun etter noen dager får tutlet seg til legen, blir hun sykemeldt i 14 dager, men går straks på jobb igjen, fordi hun er redd for sjefen sin. Dette er vel ikke reelt i Norge i dag? Kanskje det er sånn det er å jobbe i advokatfirma, men i andre bransjer respekterer alle en sykemelding.
Som du sikkert skjønner synes jeg at detaljer i handlingen er ganske virkelighetsfjern, men boken er spennende og underholdende så det rekker.

Kilde: Leseeksemplar fra Commentum forlag

5 kommentarer:

  1. Interessant anmeldelse.. Tja, jeg tror presset på enkelte arbeidsplasser nok kan være slik at man kvier seg til å komme meg sykemelding, særlig hvis man har slike usunne sjefer..

    SvarSlett
  2. Denne ble jeg veldig nysgjerrig på og må notere meg. Det er vel slik enkelte steder som Anita sier,at det er mye press, så er det vel aldri populært å komme med en sykemelding, men i dette tilfelle måtte det jo blitt "Godkjent", litt rart at hun valgte å ikke si noe til kjæresten sin om det som hendte...

    SvarSlett
  3. Jeg har både hatt og har advokater/jurister som "medspillere og motspillere", og har aldri opplevd de som direkte naive. Noen synes jeg er vel forsiktige og det kan være i de tilfeller de grenser mot det naive. Men at det kan være et enormt press på de som jobber på et advokatkontor, det er nok tilfelle. Særlig de unge kjøres hardt er meg fortalt. Så dette er kanskje en "skyggeredd" jurist.

    SvarSlett
  4. Må bare si at jeg digger tittelen:)

    SvarSlett
  5. Liker tittelen også, veldig:) Starter heseblesende, det liker jeg! Kanskje jeg må notere meg denne:) Takk for tips!

    Hehe, takk for kommentaren hos meg!:) Likte den!:)
    Kommer til å sitte igjen med mye godteri etter i dag, ser jeg...blir en videre fin uke med mye sukkerkikk dette:) Spennende! Litt kvalme også, kanskje. Tøft med Halloween!:) Selv har jeg blitt litt skremt av en eplekake, som har stått veldig lenge i boden, ligner på et slags hårete dyr, som ser litt uhyggelig ut...ugg!:) Lurer på om jeg må møte den i kamp ansikt til ansikt.....er litt pysete skjønner du...kanskje den dunster vekk til imorgen:) Ja, jeg venter å ser:) (Hvis du synes jeg babler mye rart nå, er det fordi det er sukkeret som snakker):p

    Kooooos deg masse videre! :)

    SvarSlett