Tønsbergadvokaten Svend Foyn blir overraskende oppsøkt av en kvinne han en gang hadde et forhold til. Amanda Riley er en målbevisst gravejournalist som kompromissløst jager sannheten om virkelighetens mørke sider. Hun vil at Foyn skal følge henne til København, hun skal treffe en kilde der, men føler seg utrygg. Og det med rette. Kilden dukker ikke opp, i stedet ender Amanda Riley død på bakken fjorten etasjer nedenfor hotellrommet der møtet skulle ha funnet sted.
Politiet avskriver hendelsen som selvmord, men Svend Foyn tror ikke på den forklaringen. Da han begynner å nøste i sakene Amanda arbeidet med, blir han trukket inn i et nettverk av svarte penger, prostitusjon, menneskehandel og drap. Og han føres på sporet av en hendelse i København for mer enn tjue år siden, et mystisk dødsfall det aldri er blitt gitt noen tilfredsstillende forklaring på.
To komma åtte sekunder er en velskrevet krim, som føyer seg inn i rekken av krimhistorier som ikke er verken bestialsk, ekkel eller dessverre, spesielt spennende å følge med på. Den er godt skrevet, så det er ingenting i veien med kvaliteten, men lange perioder føler jeg at jeg drar meg gjennom handlingen uten at der er så mange spenningstopper.
Når Amandas død endelig blir gjort om fra selvmord til drap hos politiet, er Foyn sin jobb som advokat over. Han følger andre selvmord/drap, og sannelig dukker en død mann opp som levende igjen.
I mine øyne var dette tamt og litt rotete, men siden jeg ikke kjente Svend Foyn fra før, kan det være at mer innsikt i historikken hans hadde gjort dette til en mer spennende opplevelse.
Nils Nordberg leser tydelig og greit, og stemmen hans passer godt til Svend Foyn og handlingen forøvrig. Nå skal jo innleserne lese det som står i boken, så det er jo ikke hans feil, når jeg et par ganger utbryter "slutt med det der" i løpet av lyttingen. Dette skjer når han har sagt "sa jeg" "sa han" "sa jeg" tredve ganger på to minutter.
Forlag: Lydbokforlaget
Boken: Gyldendal
Lyttetid: 10,5 time
Kilder:Lytte-/leseeksemplar
Jeg har lest flere av Foyn-bøkene og liker dem godt, men den siste var ikke den beste. Og det er nok en fordel å kjenne Foyn gjennom flere bøker. Her er min omtale:
SvarSletthttp://artemisiasverden.blogspot.no/2016/10/to-komma-atte-sekunder-av-jan-mehlum.html
Godt å høre at han ikke alle bøkene er like tamme. Begynner å lure på om det er meg som har blitt hardhudet, synes Horst også er mye slappere enn før. Takk for lenke Anita, glemte helt å sjekke om andre har blogget om boken denne gangen :)
SlettJeg har lest alle bøkene om Foyn. Digger dem. Denne ligger på soverommet og venter på at jeg skal lese ferdig Jan-Erik Fjells Lykkejegere først. God helg til deg og dine Tine😊
SvarSlett