Fred gjør sjelden noe uventa. Han sitter ute på den faste odden sin og fisker, han oversetter tekniske brosjyrer og besøker søsteren sin en gang i uka. Noe i fortiden holder ham fast i dette evige gjentagende mønsteret, noe som har med Kai å gjøre, noe han ikke helt klarer å huske. Så han slenger ut snøret og kikker over sundet på hun som bor der i det hyggelige, gamle huset, og lar bare dagene flyte forbi.
En dag finner Fred en lapp under vindusviskeren på bilen. En håndskrevet lapp med en underlig beskjed. Noe rører seg i ham. Flere foruroligende beskjeder dukker opp. Noe skjer, noen vil ham noe – men hva?
Denne romanen leste jeg iløpet av en lørdag ettermiddag. Den var lettlest og temmelig medrivende, med frampek som hele tiden gjorde at jeg bare måtte lese et par sider videre.
Historien handler om den innadvendte og litt forsagte Fred, som lever sparsommelig på de få kronene han får for å oversette fagtekster. Handlingen er delt på en sånn måte at vi følger ham i nåtid, men får hyppige tilbakeblikk til hans barndom. En spesiell opplevelse i ungdommen er fokuspunkt, men dette kommer ikke frem før godt uti romanen.
Lappene og andre tegn på at noen har Fred i søkelyset, gjør at romanen får et snev av krim over seg. Det antydes med få ord noe om en intimkontakt Fred hadde i sin ungdom, til en litt upassende kvinne, og også dette gir handlingen nerve.
Vent i stua, sa hun, og jeg satte meg innerst i hjørnet der verken øynene fra familiebildene eller vinduene kunne se meg. Og selv om jeg ikke turte å tenke på hva dette kunne føre til, så brusa det inni meg. Det brusa som det gjorde på stupebrettet før spranget, ti ganger det, et øyeblikk som alltid ville overskygge konsekvensene.
Therese Aasvik bruker et nydelig språk som skildrer følelsene til Fred på en fin måte. De mange a-endingene skurrer litt i mitt bergenske hode, og er det som får meg til å lese enkelte setninger på nytt noen ganger, men innholdet er det ingenting å si på.
Romanen har en litt dramatisk slutt, men de løse trådene som har blitt presentert blir nøstet opp på en fin måte. Det er noe hudløst over Fred som får meg til å ville ta han under mine vinger, en glimrende personskildring, både i nåtid og i den delen som skildrer ham som barn.
Noe skal skje ble en fin start på lesingen av norske nyutgivelser av 2017, en bok jeg gjerne anbefaler videre!
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2017
Sider: 186
Kilde: Leseeksemplar
Bokbloggprisen 2017: JA!
Den låter ju spännande :) Tack för smakebiten!
SvarSlettTusen takk for den flotte omtalen og smakebiten fra "Noe skal skje". En god start på forberedelsene til BBP17 dette, Tine :)
SvarSlettNår det gjelder a-endingene så finner du nok det hos meg også. Jeg har vært språkforvirra så lenge, og her jeg bor så snakker vi bokmål, ikke riksmål, så jeg sier jo boka, sola, melka, jenta også videre. Faktisk så tenkte jeg aktivt på dette da jeg skrev smakebit-innlegget i går ;) Av en eller annen grunn har jeg lagt til meg en-endingene, men det er jo ikke meg. Jeg som egentlig er veldig opptatt av å holde på min identitet bør jo ikke kutte ut a-endingene mine. Men en gang i følte jeg at det måtte til for å gjør meg enklere forstått, men når jeg nå hører barna mine snakke med en-endinger så er det jo helt feil. Krise, hva har jeg gjort :O (de er vel til en viss grad påvirket av barnehage og skole også, men nå har jeg plutselig fått panikk for at a-endingene her skal dø ut). Det er noe av det fine med språket, at vi kan observere det og av og til gir det oss noen hint om hvor i landet avsenderen er fra (eller ikke er fra).
Oi, engasjert fra meg der altså. Herlig med temaer som engasjerer, Tine :D
Har aldri tenkt over forskjellen på bokmål og riksomål. Her i Bergen slipper vi unna alt som heter hunkjønn, og vi spøker med at eneste a-endingen vi har er i sofa :)
SlettMuntlig har det jo ingenting å si hvordan vi ender ordene våre, så lenge vi snakker naturlig, men jeg merker det godt når jeg leser en bok som er spekket med dette.
Takk for et utdypende svar Mari, jeg måtte google forskjellen på bokmål og riksmål, og ble overrasket over at jeg selv snakker riksmål og ikke bokmål, som jeg har trodd hele livet.
http://www.riksmalsforbundet.no/riksmal-og-bokmal/
Ha en strålende søndag Mari, her i huset skal vi ut på tur om litt, og "samle" hytter på byfjellene :)
Det var interessant lesing for meg også. Jeg er nok et sted midt i mellom, for noe av bokmålet i den artikkelen ligger nærmere det jeg tenker på som nynorsk eller dialekt. Hjelpes, så språkforvirra jeg er ;) Kanskje neste studium ut for min del bør være å studere meg fram til riktig skriftspråk. Kanskje jeg bare skal konvertere til nynorsk, da må jeg konferere med ordlista jevnlig og det er kanskje tryggere hehe. Godt vi kan lære nye ting, selv på en søndag!
SlettGod tur til dere :)
Jeg tviholder på min å-ending jeg. Hos meg heter det nemlig bogå, solå, jentå, melkå, aviså. Men altså ikke sofå, HAHA. Språk er interessant!
SlettHeldigvis kan vi snakke av hjertens lyst, med akkurat den dialekten vi ønsker, men hvis vi skal sette noe på trykk, og vi ønsker at innholdet skal komme frem, og ikke bli overkjørt av dialekten, da bør en muligens holde seg til riksmål, evt. bokmål/nynorsk (hvis en må...)
SlettHelt enig, selv om jeg skriver en del på dialekt på sosiale medier "bare fordi". Jeg skriver med a'endringer jeg, ser jeg. Om jeg er helt konsekvent er jeg noe usikker på, men det er det som faller seg mest naturlig. Det til tross så bor jeg i en nynorsk-kommune, der det står SKULE på skolebygget, og min kjære sønn sier heim istedenfor hjem, til tross for at jeg satt både ham og søsteren i bokmålsklasse på barne- og ungdomsskolen. To norskspråk har for oss vært en stor utfordring, siden begge mine to "små" har lese- og skrivevansker. Da er det en skikkelig utfordring å takle to skriftspråk, når ett i utgangspunktet er mer en nok og vel så det.. Jeg er ikke nynorskhater, jeg vil bare ha ETT offisielt skriftspråk i Norge. ETT! Samma hvilket!
SlettJeg er helt enig med deg, ett skriftspråk holder lenge for det lille landet Norge. Jeg har måttet lære meg å like (tåle) nynorsk, og det går forsåvidt greit når jeg leser romaner fra bygdenorge. Heldigvis så snakker vi sånn som vi snakker, og det er lov :)
SlettTack för smakbiten känner inte till boken.
SvarSlettVerkar riktigt spännande! Tack för smakbiten. :)
SvarSlettDet var en intresseväckande smakebit och jag gillar omslagsbilden.
SvarSlettSå smart å merke med bokbloggerpris-verdi :-) Jeg leser for lite norsk, men akkurat nå leser jeg jo for lite av alt :-) Etter skolen, sier jeg hele tiden, etter skolen skal jeg lese :-) Ha en riktig fin søndag!
SvarSlettJeg tenkte at litt tydeligere merking kanskje gjør susen for at alle får med seg omtaler av norske bøker. Jeg opplevde selv å ikke har hørt noe om flere av bøkene på langlisten, så dette hjelper kanskje :)
SlettTack för smakbiten!
SvarSlettverkar vara en bok som jag skulle vilja läsa. tack för smakebiten!
SvarSlettNy bok för mig, blir nyfiken. Tack för smakbiten!
SvarSlettDenne ble jeg litt nysgjerrig på. Takk for smakebiten og ha en fin søndag
SvarSlettLåter spännande!
SvarSlettTack för smakbiten. Noterar denna bland norska böcker att kolla vidare på.
SvarSlettJeg begynte på denne boken i dag, og jeg er litt usikker på hva jeg synes med starten.
SvarSlettOg som deg er jeg enig i a-endinger og ord som "veit" og ikke "vet". Men det er kanskje meg, synes det blir litt muntlig. Jeg var ikke så begeistret for "Fie faller" heller, men håpte av denne er bedre. Den er i allefall annerledes, og skal ikke være hysterisk morsom.
Ha en fin mandag Tine :)
Nei, hysterisk morsom er ikke min greie, og det er boken heller ikke. Håper du har kommet inn i den og gleder deg over det du leser :)
SlettTusen takk for en flott anmeldelse av Noe skal skje, Tine. Det betyr mye for meg at du følte behov for å ta Fred under vingen, den opplevelsen hadde jeg gjennom hele skriveprosessen, og nå som han er sluppet fri, er det godt å vite at noen lesere føler det samme :) Og tusen takk for anbefaling til Bokbloggerprisen! Dette ble en god start på uken (eller uka, som vi sier i Moss :)
SvarSlettvarm hilsen Therese Aasvik
Veldig kjekt at du har fått med deg mine tanker om boken, og at du tok deg tid til å sende en hilsen. Språk er gøy, og veldig artig er det jo når kommentarene får en til å lære noe nytt. Jeg tror du kan føle deg helt trygg på at Fred greier seg fint på egen hånd i den store verden :)
SlettDet håper jeg!
Slett