tirsdag 18. november 2014

Soloppgang av Victoria Hislop

Tipper alle som leste Øya kommer til å ønske seg denne til jul. Denne gangen er vi på Kypros sommeren 1972 hvor vi tar del i konflikter, militærkupp og den tyrkiske invasjonen.

Fra bakpå boken:
Sommeren 1972. Famagusta på Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer – byen gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side.

De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende.
Et gresk militærkupp setter øya på hodet, og Kypros står overfor en katastrofal konflikt.   Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk fra de fremrykkende militærstyrkene.


Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.

At Kypros er delt hadde jeg fått med meg, men når, hvordan, hvorfor og for hvor lenge er spørsmål jeg aldri har stilt meg. Tenk at et lite land i Europa kan ha opplevd all denne dramatikken, også vet jeg så lite om det? Etter å ha lest boken vet jeg i alle fall at jeg vil vite mer, så kjenner du til flere bøker med handling herfra, så skrik ut!

Victoria Hislop gjør her, som hun gjorde i Øya, gir oss en spennende intrige plassert midt i faktiske hendelser. Her er tre hendelsesforløp, de to familiene nevnt over her pluss Aphroditi og mannen hennes som driver et luksushotell. Livene deres er bundet sammen av hotellet Sunrise på kysten av Famagusta.

Starten på boken tar oss med til tiden før det greske militærkuppet. Hislop er en mester å få fram gode karakterer, og jeg fryder meg over at det går så fort å bli kjent med dem. Fokus er nå ikke på de politiske hendelsene, men på gjester, ansatte og eierne av hotellet Sunrise. Her er mye intriger og posisjonering, men det er helt tydelig at det bygges opp til et klimaks.
Dette er ingen krim, men romanen har et tydelig plott som gir handlingen en god nerve. Dog, er det ikke før langt ute i boken at jeg mister pusten, så dette kan ikke sies å være en spenningsroman, men en medrivende og lærerik bok.

Over 200.000 gresk-kypriotere mistet hjemmene sine på Nord-Kypros denne sommeren, og 40.000 tyrkisk-kypriotere ble fordrevet fra sør. De ble alle flyktninger. Etter en stund fikk de utdelt steder å bo, de overtok rett og slett noen andres fraflyttede leilighet med innbo og alt som var. Det var nærmest umulig å kommunisere på tvers av grenselinjen. Dette sier litt om omfanget av det som hendte i 1972, men midt i hendelsene rådet forvirring.

Forlag: Schibsted
Utgitt: 2014
Sider: 381
Kilde: Leseeksemplar


Der er litt rart å se på mine egne omtaler fra for lenge siden, her har jeg samlet det jeg har skrevet om Victoria Hislop: Øya - Hjemkomsten - Tråden

16 kommentarer:

  1. Åh, denne har jeg lyst til å lese. Jeg har kun lest "Hjemkomsten" foreløpig men skal lese "Øya" snart. Jeg skulle jo få tilsendt boken men har ikke sett snurten av den enda så jeg får bare håpe at den dukker opp snart for det virker som en veldig interessant og lærerik bok som du sier.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne må du få med deg. Jeg håper noen vil komme med tips om andre bøker som dreier seg om hendelsene på Kypros på 70-tallet. Gled deg til Øya, du som har lest så mye om lepra :)

      Slett
  2. Jeg blir lett glad i Hislop sine bøker, og så elsker jeg også Hellas. Har lest øya, Siste dans, En aften på Kreta, tråden, Hjemkomsten og soloppgang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke noe forhold til Hellas, men synes hun skriver veldig bra. Har ikke prøvd meg på noen av novellesamlingene hennes, kanskje jeg skal gjøre det :)

      Slett
  3. Så fint at du også likte denne Tine. Jeg vet ikke om noen andre bøker med handling fra Kypros, heller.. bortsett fra Hislops novellesamling Den siste dans.. men det er bare litt der da.. Takk for linking.:) Skal legge inn link fra deg til meg også..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tine: Jeg har en app på mobilen som heter Reisebiblioteket. Jeg søkte på Kypros nå, og fant følgende skjønnlitterære bøker:
      Christy Leftery: En vannmelon en fisk og en bibel (2013), Ingen manns land av Izzel Celasin (2013_ usikker på om dette er sakprosa eller skjønnlitt), Small wars av Sadie Jones (2009), Små kriger (på norsk) av Sadie Jones.(2010)

      Slett
    2. Barnebok: Konge på Kypros av Aina Løve

      Slett
    3. Glimrende Anita! Har veldig lyst å lære mer om konflikten, så jeg skal sjekke dem ut :)

      Slett
    4. Leftery boken kan du låne av meg om du vil. Jeg kom ikke på den i sted

      Slett
    5. Ja, gjerne Beathe :) Takk skal du ha!

      Slett
  4. Hadde denne boken i mine to hender, og det var med stor motvilje at jeg leverte den tilbake til biblioteket, ulest. Gleder meg veldig til å få den i hus igjen. Fin omtale! :) Liker at du fremmer den historiske delen i boken, høres fryktelig interessant ut. Gleder meg også til å lære litt nytt. Takk for kommentaren jeg fikk av deg forresten! Godt å høre at det ikke bare var jeg som irriterte meg over saken:) Men ellers var det jo en fantastisk god bok:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord. Det var den historiske delen som fengslet meg, særlig mye romantikk var det faktisk ikke. Livet kan være hardt både for rike og fattige, og det fikk hun fint frem. Gled deg til du har den i dine hender igjen :)

      Slett
  5. Boka fristet, men det var denne tida da- et begrensa gode ;o)
    En vannmelon, en fisk og en bibel har jeg lest, og likte den veldig godt! Bøkene er nok ganske likke i tema, slik jeg husker den.

    SvarSlett
  6. Jeg likte godt både Hjemkomsten, Øya og Tråden så denne her må jeg også få med meg når den kommer på biblioteket. Gleder meg :)

    SvarSlett
  7. Har den i ventebunken og gruer meg litt for av en eller annen grunn er jeg skeptisk på denne forfatteren selv om jeg ikke har lest noe av henne.

    SvarSlett
  8. Har lest bare Øya jeg - og den historien er god, - kunne ha vært utnyttet på en bedre måte da, synes jeg.

    SvarSlett