torsdag 19. januar 2017

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

Nicolai Houms beretning om Jane Ashlands gradvise forsvinning er en fortelling om sorg, savn og ensomhet, men det er ikke en sørgelig historie! Den kryper under huden på deg og tar et godt tak, men er ikke en tårepresse.

Forlaget om boken:
En amerikansk kvinne våkner alene i et telt i den norske fjellheimen. Utenfor er det tett tåke og kuling. Mobiltelefonen er utladet. Hun har verken kart, kompass eller mat.

Hun har egentlig kommet til Norge for å oppsøke fjerne slektninger hun aldri har møtt. Da besøket skjærer seg på alle tenkelige vis, tar hun kontakt med en zoolog hun tilfeldigvis møtte på flyet. Hun ender med å følge med ham på moskusvandring i Dovrefjell, men også her går det meste galt.

Ut av tåken tegner det seg gradvis et bilde av en fortid, en personlig katastrofe, en desperat jakt på ny mening. For selv den som har mistet alt, har noe å tape.



I romanens begynnelse møter vi Jane på flyet fra USA til Norge, hvor hennes interesse for slektsgransking, har avslørt at hun har slektninger. Vi aner at noe har skjedd, men ikke hva.
Deretter springer vi mellom korte, intense sekvenser hvor vi møter Jane hos Dr. Rice, når hun sier farvel til foreldrene, lenge før når hun møter sin mann Greg, og innimellom er vi tilbake til handlingen i Norge, når hun møter slekten, og selvfølgelig også denne fjellturen hun blir invitert til.

Intensiteten øker når vi, et godt stykke ut i romanen får høre om datteren Julie. Jeg aner et vendepunkt, og stålsetter meg for hva som skal komme. Vi har jo skjønt at hun sørger, og rømmer fra noe, men hva som har skjedd er fremdeles ukjent.

Historien om Jane er bygget opp på en finurlig måte, av frampek og tilbakeblikk. Det hele henger sammen på en briljant måte, som fører frem til et helhetlig bilde.

Romanen er skrevet i en behersket stil, tilsynelatende uten skrik og tårer, men til tross for at mye ikke sies direkte, er her ikke mangel på spenningstopper. Språket er formidabelt, med få ord greier Houm å få frem stemningsbilder og tankefragmenter som jeg trodde var mine personlige, men som jeg ved ettertanke konkluderte med er vanlige.

I det siste kompendiet hun trykket opp for skriveskoleelevene før hun sa opp stillingen på universitetet, inkluderte hun utdrag fra to oversatte skandinaviske romaner. I begge utdragene fantes det tilfeldigvis passasjer der hovedpersonen lå på ryggen og studerte kvisthull i taket. 
Det virket som en hyggelig og meditativ beskjeftigelse. Således kunne kunsten forskjønne virkeligheten.

Jeg stritter imot når det nærmer seg slutten, for jeg vil ikke at denne leseopplevelsen skal være over. Stemningen når Jane våkner i teltet den siste morgenen, og beslutningen hun tar, er sterk lesning. Jeg likte at slutten er såpass åpen som den er, så hver enkelt kan dra sine egne konklusjoner.

Det var noe med omtalene av denne boken som fikk meg til å styre unna, men siden den (heldigvis) kom på langlisten til Bokbloggprisen, har jeg nå lest den. Jeg er så glad for at mange nok har lest den og stemt den frem, for dette er litteratur på sitt aller beste!

Andre bloggere om boken: Beathe, Artemisia, Gro, Bentebing, Bokstavelig talt, Medbokogpalett

Forlag: Tiden
Utgitt: 2016
Sider: 175
Kilde: Biblioteket

16 kommentarer:

  1. Jeg leste denne tidlig i høst og likte den godt - så flott at den falt i smak hos deg også Tine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du var tidlig ute. Jeg likte den veldig godt, og er glad for at den kom på langlisten :)

      Slett
  2. Så bra at du har fått lest den og ikke minst likt den!Tror de fleste som har skrevet om den har likt den godt så jeg bli jo litt nysgjerrig på hva det var som "skremte" deg vekk i første omgang.

    Uansett, tusen takk for link! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror de første omtalene jeg leste fikk meg til å tenke på en roman hvor hovedpersonen var "stuck" i en gapahuk eller noe et øde sted, sammen med en tilfeldig jogger. Når jeg begynte å lese så jeg jo raskt at boken ikke lignet i det hele tatt.

      Slett
    2. Åja, kan være meg som har "syndet" der ass. Men godt du fikk lest den likevel.

      Slett
  3. Jeg føler jeg gjentar meg selv nå, men jeg forstår rett og slett ikke hvordan du rekker både å lese OG skrive om alle disse bøkene.

    Denne takket jeg ja til ved forespørsel fra forlaget tidlig i høst, men jeg må ha falt ut av listen. Har angret hver dag siden for å ikke ha purret på den, for ALLE liker den jo... :-) Forventer ellers at denne kommer på kortlisten slik at også jeg MÅ lese den. Det gledes!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går unna, jeg gjør ikke så mye annet fornuftig :) Selv lånte jeg denne boken på biblioteket, ingen kø utrolig nok.

      Slett
  4. Så bra at også du likte den Tine. Ja, dette var absolutt en av mine favoritter, som fikk stemmer til langlista. Som Beathe lurer også jeg på hva som skremte deg far å lese den i første omgang
    Jeg kunne også ha tenkt meg at den var litt lenger, få vite litt mer. Kanskje vi kan få en oppfølger?
    Jeg har Houms murstein De håpefulle liggende i hylla, så den skal jeg bryne meg på snart.
    Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte De håpefulle godt, fortvil ikke over tykkelsen. Enig med deg, at denne kunne godt vært litt lengre :)

      Slett
  5. Jeg har denne liggende på vent! På tide å ta den frem! Takk for tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Burde vel legge til at jeg elsket "De håpefulle"! 😊

      Slett
    2. Den har jeg i bokhylla og har stått der i to år, på tide å lese den snart da 😊

      Slett
    3. Du kan glede deg Rose-Marie, kjenner jeg deg rett, er dette akkurat en sånn roman som du vet å sette pris på.

      Slett
  6. Skjønte at du ville like denne! Fint at så mange har lest den etter nominasjonen. Jeg får lest litt hver dag, men får ikke skrevet noe før jeg kommer hjem. Har bare IPhone og dårlig nett.

    SvarSlett
  7. Akkurat som Rose-Marie har jeg denne liggende på vent, den er lånt på eBokBib, og jeg håper på å rekke den før joker-avstemmingen. Det høres ut som om det er en roman som er verdt å få med seg.

    SvarSlett