En oktoberdag i 2013 kommer ikke de to tenåringsjentene, Ayan og Leila, hjem til vanlig tid. Senere på kvelden kommer sjokkmeldingen: De er på vei til Syria.
På jakt etter døtrene tar faren seg inn i det borgerkrigsherjede landet, en reise som skal føre ham inn i områder kontrollert av Den islamske staten (IS). Dette er bare starten.
Hvorfor radikaliseres muslimsk ungdom oppvokst i Vesten? Hva førte de to søstrene fra Kolsås til Kalifatet? Hvem er Ayan og Leila?
Da jeg lyttet til Ane Dahl Torp sin fantastiske innlesing av denne boken, måtte jeg stadig minne meg selv på at dette er sanne skildringer. Det skjer nå, med jenter i dagens Norge. Det er ikke til å tro, og for meg som er uvitende, som sikkert mange andre når det gjelder konfliktene, krigen og problemstillingene, ble dette en lærerik og spennende bok å ha på øret.
Åsne Seierstad forteller i etterordet hvordan hun har gått frem når hun har skrevet denne boken. Noen står frem med sitt eget navn, andre gjør det ikke. Vi hører hvordan hun har brukt sekundære kilder, og hvordan alt er dokumentert. Ikke minst takker hun mor og far Sarah og Sadiq Jumas for at de står frem og bidrar til at også vi kan lære.
De to søstrene er 16 og 19 år gamle når de finner tiden moden for å gjøre alvor av sine planer om å forlate tryggheten i Bærum, og reise til Syria. Når livene deres skildres skisseres det opp en årsakssammenheng, som det for leseren er mulig å sette seg inn i, men vanskelig å forstå.
Det er interessant å høre om livet deres i Norge, om hvordan de ble sett på, og hvordan de følte at de ble sett på, av venninner, lærere og andre. Mange ting som før har vært halal blir nå haram, ikke lov, og jentene, først den eldste så den yngste, blir mer og mer radikal.
Det er to overbeviste jenter vi blir kjent med, og den bestemte måten de håndterte lærere og rektor på når de ville be i timene, slippe gymtimer og en hel del andre ting de ikke godtok lengre, er fascinerende å høre om.
Foreldrene er knus når de får høre hvor jentene har reist, og de er i starten overbevist om at noen har hjertevasket dem, og lurt dem med seg. Far reiser etter, og det han opplever på denne turen er dramatisk så det holder. Han oppdager etterhvert at den eneste måten å redde døtrene sine er å kidnappe dem og smugle dem ut av Syria. Mot sin vilje blir dette umulig.
I boken gjør Seierstad oss den tjeneste å forklare det politiske bildet. For meg som lytter og kjenner igjen noen navn/ord, sitter jeg igjen med fornyet interesse for tema, men med enda flere spørsmål. Terrororganisasjoner, Al-nosra, salafister, jihadister, islamister, den kurdiske geriljaen, Assad, FSA, Profetens Ummah - jeg googler og leser, blir forvirret og fortvilet, men forhåpentligvis er det noe som fester seg.
Religionen forklares også, og vi får vite litt om hva som står i koranen, om hvordan muslimene tolker sin hellige bok forskjellig, og at menneskene praktiserer sin religion akkurat sånn som vi i Norge praktiserer kristendommen, på veldig forskjellig måte.
Foreldrene til jentene har et respektfullt forhold til sin religion, mens Ismael broren, skildres som ateist. Det er på en måte trygt å vite at liksom det finnes mange ateister i det kristne landet Norge, så forholder også noen mennesker som kommer fra muslimske land seg "nøytral" til religionspørsmål.
Når Sara engster seg for hvordan det skal gå med sine barn, frykter hun at de skal bli terrorister eller ateister, så for henne er nok ikke sønnens standpunkt til religion like velkomment.
Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, men de som har fulgt godt med i media vet at jentene bor i Raqqa i Syria fremdeles. Leser du denne boken vil du også få høre litt om livene deres etter de bosatte seg i Syria.
Tema Åsne Seierstad skriver om i To søstre er absolutt dagsaktuelt, siden dette er en konflikt/krig vi hører om til daglig. Det føles nesten litt vulgært og skulle si at boken er spennende og medrivende, siden jeg vegrer meg for å fryde meg over grusomhetene som foregår her og nå. Boken har justert og fargelagt bildet jeg har av flyktninger i Norge, religionen og krigen, og jeg kan ikke annet enn å fryde meg over det, å ha blitt litt klokere.
Dette er en bok alle burde hørt eller lest, det skulle vært pensum eller opplesning på radio (hvis vi hadde drevet med sånt fremdeles) Har du mulighet for det, vil jeg anbefale lydbokversjonen, som er helt glimrende lest av Ane Dahl Torp!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2016
Lyttetid: 15 timer og 19 minutter
Kilde: Lytteeksemplar
Ja, ikke sant- dette er en veldig sterk bok og verdt plassen på langlista- og kortlista også forhåpentligvis.
SvarSlettKort hilsen fra varmen. Takk for link.:)
Veldig sterk, og som Ingun sier under her, en veldig viktig bok å bli klok og forbanna av. Kos deg masse i varmen!
SlettAbsolutt! Takk skal du ha.:) I kveld skal jeg møte Åslaug, et midtnorsk lite bokbloggertreff i Puerto Rico. Har sett at Birthe er i Arguineguin også, hun la ut bilder på insta fra Las Palmas og Arguineguin.
SlettEnig, man blir klokere og skjønner mer av hva som skjer med radikalisert unge mennesker. Jeg ble både opplyst og forbanna da jeg hørte lydboka. Veldig viktig bok!
SvarSlettJeg ser at dine følgere har forsvunnet i bloggens bakteppe, det har mine også. men egentlig er det ikke så farlig. Under meg på hva som skjer, det er stadig vekk at noe forsvinner
SvarSlettJeg har lært meg å være tålmodig så kommer alt tilbake til normalen :)
SlettSer at du også konkluderer med at dette er en viktig bok som flest mulig bør lese. Takk for linking.
SvarSlettOg der rykka denne fram i køen av uleste bøker, merkar eg. Tusen takk for flott omtale.
SvarSlettVeldig kjekt å høre, jeg er sikker på at du kommer til å ha glede av denne :)
SlettJeg likte boka så hodt at jeg nominerte den til Bbprisen. Viktig og sterk. Jeg møtte Anita til et lite bokbloggertreff i går kveld. I Pourto Rico. Koselig.
SvarSlettDette er neste bok ut for min del, og jeg gleder meg virkelig til å lese den. Vi har den som bok i lesesirkelen jeg er med i, og det skal bli interessant å høre hva de andre damene syns når vi treffes. Dette blir nok sterk lesning!
SvarSlett