Dette er fortellingen om Steff Kinge og årene som krigsfange i Sachsenhausen. Den handler om brutalitet, sykdom og nedverdigelse, men også det sterke vennskapet mellom fangene.
Og det som er med på å holde ham oppe, er brevene fra Mia. Håpet om at hun vil vente på ham, til han en dag kommer tilbake.
“Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen. Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig. Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg. Får jeg lov til det?”
Forlag: Liv
Utgitt: 2016
Sider: 121
Kilde: Leseeks
Boken er kort, og jeg er nær ved å si "takk for det" for det er tøffe ting vi får høre om her. Det at beretningen er, til de grader komprimert, uten at forfatteren for egen regning har prøvd å "pynte" på det, gjør at det føles veldig ærlig og rett på sak.
Jeg hadde ingen grunn til å stille spørsmål ved noe som helst, og jeg levde meg virkelig inn i historien som ble fortalt.
Vi vet at Steff Kinge overlever oppholdet sitt i Sachsenhausen, så det ligger ingen spenning i om han gjør det, men det han opplever er dramatikk nok for meg. Hvordan han ble med i gruppen som ble arrestert av tyskerne, reisen ned, oppholdet og returen er alt beskrevet på en lavmælt måte. Vi tar del i følelsene deres, men det er ikke en vond bok å lese, her er mye latter og samhold mellom fangene.
Vekslingen mellom forfatterens samvær med far i dag, er glimrende og hans skrøpelighet og graden av forvirring bidrar til å gi historien et ekstra nivå.
En dag fikk jeg egen seng, en egen smal køyeseng, der jeg ålte meg inn gjennom en åpning i fotenden. Og jeg fikk en sovepose. Jeg sydde et lommetørkle fast inni soveposen, der hvor jeg hadde hodet, som et putevar, og vasket lommetørkleet hver uke. Det var det eneste rene i køya, ellers ble soveposen stiv av skitt, og hver kveld gled jeg ned på denne blanke skitten, som på en sklie.
Historien er rystende, men et så flott tidsbilde at jeg håper mange får den med seg!
Takk for tipset, jeg leser akkurat en bok om jødiske tidsvitner og er litt i den strømmen akkurat nå. Denne fikk jeg lyst til å lese. Men, det var tiden til å få tid til å sitte ned med en bok. Jeg leser og retter prøveeksamner og har høringer hele tiden, nå på slutten av skoleåret, men nå er det snart ferie og da er det noen krigshistoriebøker som venter.
SvarSlettDet er sikkert skrevet mange bøker om opplevelsene i konsentrasjonsleire, og takk og pris for det. Det var nok ikke bare jøder som hadde fæle opplevelser, her får "de andre" en stemme også. Lykke til med innspurten, snart ferie!
SlettTitter innom på en regntung søndag. Takk for boktipset. Denne fikk jeg lyst til å lese
SvarSlettJeg leste denne i april og likte den. Jeg likte spesielt de fra krigen, og konsentrasjonsleirene, for de synes jeg er interessant. Jeg er så imponert og full av beundring for at de klarte å overleve de tøffe forholdene.
SvarSlettJeg likte ikke så godt de delene fra da han var gammel, det var for meg litt kjedelig. Men jeg håper flere plukker opp boken, den er verdt å lese :)
Den delen da han var gammel syntes jeg ga handlingen en viktig dybde. Det kunne blitt for mye med bare skildringer fra konsentrasjonsleiren, for det er jo heftige saker
Slett