Bøddel av Torgrim Sørnes - norgeshistorie sett nedenfra

Etter å ha lest første del av romanserien Nattmannens datter, følte jeg at jeg visste mye om hva en nattmann er for noe. Derfor var det ekstra gøy å lese en sakprosaberetning om ekte nattmenn og bødler som har levd og virket i Norge.

Forlaget om boken:
Mathias Fliegenring ble født 1685 nær Hamburg i Tyskland. Han ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. I 1721 søkte han og fikk stillingen som bøddel i Trondhjem. Ble i 1729 dømt til døden for å ha drept sin datter. 

Familien hans hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Det var derfor naturlig at Mathias arvet sin fars yrke. Han ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. I 1721 søkte han og fikk stillingen som bøddel i Trondhjem.
Torgrim Sørnes tegner i boken et levende bilde av byen som Fliegenring flyttet til, Trondhjem på tidlig 1700-tall. Vi blir kjent med byens til dels udugelige, drikkfeldige og korrupte øvre sjikt: stiftsmenn, fogder, rådmenn, magistrater, proster og prester.

I sterk kontrast til eliten lever bøddelen, rakkeren og nattmannen i sine usle rønner ved retterplassen Stenberget på Ila, som den gang lå utenfor selve byen. Vi får innblikk i miljøer preget av den dypeste fattigdom. Gjennom Fliegenrings yrkesgjerning på reiser i det trondhjemske amt blir vi også kjent med gjerningsmenn og -kvinner som han pisket eller hugget hodet av. Mange av historiene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll. 

Torgrim Sørnes skildrer i Bøddel en del av landets historie som ikke har fått mest spalteplass i historiebøkene. De tekniske forholdene rundt ansettelser og hvem som styrte og bestemte i landet, er godt skildret. Det er også forholdene menneskene levde under på denne tiden, forhold vi i dag bare kan riste på hodet av. Hvordan kunne de behandle hverandre på denne måten? Hvordan overlevde de? det er ikke til å fatte.

Historien om tyskeren Mathias Fliegenring som blir bøddel i Trondheim, er ikke en stor del, men går snarere som en rød tråd gjennom boken. Omstendighetene rundt hvordan høy og lav fikk sine stillinger, hva arbeidet innebar og hvordan de ble betalt utgjør en god del av handlingen. Det er interessant, men det blir mye ord og fakta som ikke fester seg, og selv om det er med på å danne et bilde, føles det litt gjentakende.

Vår mann Fliegenring er bøddel, men han samarbeider med rakkere og nattmenn for å få jobben gjort. Forholdene rakkerne levde under var grusomme, utstøtte som de var fra samfunnet, og bildet forfatteren gir oss av forholdene på Ila, den gang en forstad til Trondheim, er levende og fine.
Jobben til bøddelen var å fullbyrde dommer som var avgitt over mennesker, som mer eller mindre i vanvare har forvoldet andre skade. Mange av disse er ulykksalige kvinner som har født barn, som de i ren armod tar livet av. Utenomekteskapelige krumspring ble også straffet hardt, og selv de som fremstår som tomsinger og tilbakestående blir straffet med å få hodet avkappet.

Siden jeg har familie på Snåsa var historien om Karen Nilsdatter som i 1721 tok livet av sin tre måneder gamle datter ekstra interessant å lese om. Hun la barnet ut i snøen så det skulle fryse ihjel, men da det ikke var død noen timer senere, bant hun et rep rundt magen (!) på barnet og dro det etter seg til det døde. Magen? Etter at sogneprest Niels Muus hadde veiledet den dømte over til den evige salighet, endte det med halshugging og hodet på stake.

Det var artig å få et navn på beslutningsvegringen som fremdeles råder mange steder i norske arbeidsplasser. Bestefarsparagrafen kalte de det når ministeren beslutter: "vi gjør det slik vi alltid har gjort det". Spennende var det også å høre om at naturalhusholdningen fremdeles sto sterkt i denne tiden, og at handelsstanden nettopp hadde begynt å eksperimentere med pengesedler.

I lys av bøker jeg har lest før, var dette en interessant bok å få med seg, og for de som interesserer seg for temaet vil jeg anbefale den. Flyten man får i en god roman uteblir, for dette er en sakprosabok som speiler virkeligheten, og hvor alt er dokumentert med noter og litteraturliste.

Forfatteren Torgrim Sørnes sine utgivelser om død og dreping står i sterk kontrast til hans yrke og virke som gynekolog og overlege på fødeavdelingen ved Ahus.
Han har skrevet tre bøker om norske henrettelser: Mørkets gjerninger: De henrettede i Norge 1772 1782 (2014), Uten nåde. De henrettede i Norge 1783–1814 (2011) og Ondskap: De henrettede i Norge 1815–1876 (2009). 

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2016

Sider: 246

Kilde: Leseeksemplar