Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad

Johan Harstad sin debutroman, med den besnærende tittelen Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet? kom ut i papirformat i 2005. Boken har siden blitt utgitt i flere enn ti land, og i 2011 viste NRK en tv-serie basert på romanen. Jeg hadde ikke fått med meg denne romanen, men slang meg rundt da jeg så at den kom ut som lydbok i disse dager.

Boken er på 633 sider, så det er det mange kaller en murstein. Når en lytter til lydbokversjonen skjønner en at boken er lang, på den rolige og grundige måten handlingen er bygget opp på.
Jeg må med en gang si at jeg er sjeleglad for at jeg fikk Ingar Kristiansen til å lese for meg, for hadde jeg lest selv hadde jeg ikke tatt de kunstpausene som må til for å få fullt utbytte av boken.
Måten han leser på fikk meg etter noen timers lesning til å undre meg over om dette er en ungdomsroman, for det hele fremstår i starten som litt "barnslig".



Hovedpersonen Mathias fra Stavanger, er introvert og litt "treg", og har som største mål i oppveksten å gå i ett med tapetet. Handlingen har en "nåtid" hvor Mathias, er rundt de 30. Han har hatt en kjæreste gjennom flere år, og jobber som gartner. I tilbakeblikk lærer vi om barndommen hans, om foreldrene og de få vennene han faktisk har. Han vil ikke vises, og gjør alt for å unngå oppmerksomhet. Han har mange tanker om hvor bra det er å være nummer to, og her finner vi sammenhengen med Buzz Aldrin.

Når han blir med til Færøyene som lydmann for kameratene som har et band, skifter romanen takt og får en helt annen feeling. Nå kjenner vi Mathias godt, og hans grunner for å gjøre sånn eller slik trengs ikke å males tydelig frem. Jeg liker godt denne delen, jeg liker det som skjer med Mathias og hvordan forfatteren greier å beskrive stemninger og følelser, nesten uten å sette ord på dem. Mathias virker ikke treg og nærmest tilbakestående lenger, men leseren skjønner at han har psykiske problemer.

Skildringene av Færøysk kultur og natur er pirrende, og jeg misunner de som skal på ferie hit med det første. Disse skildringene er godt pakket inn i en hverdagslig handling, så romanen fremstår absolutt ikke som en turisthåndbok. Av grunner jeg ikke skal røpe blir Mathias på Færøyene en stund.

Vi får aldri vite helt konkret hva det er med ham, og hvorfor han er som han er, men vi lærer mye om hvordan det er å leve med psykiske utfordringer og også om følelser rundt det å greie å ta imot råd og hjelp. Vennene han får på Færøyene har også sine historier, og spesielt Carl sin historie fra Srebrenica-massakren i 1995 var vond å lytte til.

Når boken nærmer seg slutten speedes tiden opp litt, og når den avsluttes er Mathias rundt de 50. Da er vi ikke lenger på Færøyene, og spørsmål og problemstillinger som har blitt introdusert blir avrundet på en troverdig og fin måte.

Boken er godt skrevet, til tider så glimrende at jeg sukker fornøyd. Den er medrivende, på den måten at jeg unnskylder meg, og går ut på tur når jeg streng tatt ikke behøver, bare for å snike meg til noen timer til med Mathias, ja da fenger boken skikkelig.

Romanen har et månelandings- eller astronauttema, men dette er mer en rød tråd og en assosiasjonstrigger enn en handling. Av forfatterens andre bøker har jeg bare lest den prisbelønnede ungdomsromanen Darlah, en bok som i mye større del har sin handling knyttet til opphold på månen.

Les gjerne BokbloggBerits flotte omtale av boken!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016 

Lyttetid: 19 timer og 15 minutter

Kilde: Anmeldereksemplar