Levende og døde i Winsford av Håkan Nesser

Gode gamle Nesser er med denne romanen tilbake blant favorittforfatterne mine. Forfatteren har gitt ut 25 bøker på 25 år og er oversatt til 25 språk, så det er ikke bare jeg som liker Gunnar Barbarotti og Van Veeteren. Levende og døde i Winsford inngår ikke i noen av seriene hans, men er en roman helt for seg selv. Dette er Håkan Nesser på sitt aller beste!

Forlaget om boken:
Håkan Nessers nyeste roman er en fortelling om avskjeder og nye begynnelser. En klassisk Nesser-fortelling der ubehaget ulmer og ingenting er slik det ser ut til å være.

En kveld i november ankommer en kvinne byen Winsford på Exmoor i sydvestre England. Hun bosetter seg i et avsidesliggende hus ute på heiene sammen med hunden sin. Hun oppgir ikke sitt egentlige navn, og hvorfor hun har ankommet, er høyst uklart. Hun bruker dagene til å vandre rundt i den tette tåken.

Hun har bestemt seg for å overleve hunden sin. Kvinnen har en fortid og en historie. Selvfølgelig har hun det. Men er det noen som leter etter henne? Og hva har hendt med mannen hennes? Er han i live? Hvem er han egentlig? Og hva skjedde i Marokko for tretti år siden?

Forlagets intro kan henlede en til å tro at dette er en sånn bok hvor alt er uklart og må tolkes i det vide og brede. Det er det absolutt ikke! Historiens forteller er Maria, en svensk middelaldrende kvinne som av en helt bestemt grunn velger å trekke seg tilbake til den øde hedene i Exmore. Hun forteller historien sin, og samtidig som vi blir kjent med bakgrunnen hennes, kommer årsaken til hennes selvvalgte forsvinning frem.

Slik du lever èn dag, kan du også leve resten av dine dager. 

Denne setningen leste jeg da jeg hadde en veldig fin dag, etter å ha hatt et par dager hvor alt virkelig toppet seg. Den og mye annet Maria sier klinger så fint i mine ører, og det er med fryd jeg følger henne på hennes vei.
Maria er blitt 55 år og har bare et mål i livet og det er å overleve hunden sin. For å greie å komme seg gjennom dagene har hun et mantra: Ta beslutninger og gjennomføre det! En ting om gangen, små og store ting. (Fokus og stø kurs som Nifse Nella ville sagt)

Historien blir etterhvert som lovet bakpå boken, ubehaget kommer krypende innpå oss, når hunden Castor ikke vil gå lenger, for det sitter en kråke i treet. Når han værer lyder og Maria intuitivt kryper sammen, gjør jeg det samme. Det er noe med hytten hun leier, noen lokale gir henne små drypp av ting som har skjedd der for mange år siden.

Dette er en bok som har "alt". Spenning, mystikk og helt klart et plott som skal avklares. Spørsmål blir besvart litt etter litt, samtidig som vi blir godt kjent med Maria. Mer av handlingen vil jeg ikke røpe, for det vil ta fra deg det frydefulle grøsset som jeg opplevde underveis. Spenning kan jeg i alle fall love deg, selv om det er av det lavmælte slaget som mer kryper innpå deg.

Språket er det vi kaller "litterært", med de nydeligste setninger, hvor jeg hiver etter pusten og slenger meg etter pennen. Håkan Nesser har en helt egen evne til å forene tankevekkende tekster med creepy stemning, og få meg som leser til å sukke i vellyst samtidig som jeg grøsser fornøyd.

Kristi Grundvig sin stemme passer perfekt til Maria. Med en gang jeg begynte å lytte og trodde at fortelleren var en mann, så skurret det veldig. Da det gikk opp for meg at det er en kvinne som styrer handlingen, falt alt på plass, og litt uti boken ble det helt klart at Maria ikke kunne hatt en annen stemme enn Kristi Grundvig sin.

Så synd at ikke Håkan Nesser er norsk, for da hadde jeg garantert nominert denne boken til Bokbloggerprisen, så god er den!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2014

Lyttetid: 12 timer

Kilde: Anmeldereksemplar