torsdag 17. oktober 2013

Vinter i Maine av Gerard Donovan - et thrillerdikt

Det var Ina som lokket meg til å lese Vinter i Maine, med sin fantastiske omtale på bloggen sin. Det var ingen kø på boken på biblioteket, noe det sjeldent er på bøker som kom ut for over to år siden. Siden boken bare er på 214 sider fristet det veldig å lese den før mursteinen jeg nå skal ta fatt på.

Vinter i Maine handler om Julius Winsome, en eldre mann som er glad i hunden sin. Han bor ensomt i en stor skog, i en hytte som er fylt til randen av hans fars bøker. Han er oppvokst med Shakespeare og har arvet sin far og farfars historier fra krigene de har deltatt i. Nå lever han stille og ensomt bare med minnene om en kvinne som en dag dukket opp fra skogen.
En morgen finner han sin beste venn, hunden Hobbes skutt på kloss hold i snøen et stykke fra hytten. Han vil gjerne finne gjerningsmannen og henger opp lapp på butikken. Tanken på hevn vil ikke forsvinne og han er nødt til å yte Hobbes rettferdighet.

Jeg er nok ikke like dyrevenn som Ina, og jeg er kjempeglad for at ikke alle dyrevenner er som hovedpersonen i denne boken.
Dette var en bok som forbauset meg. Jeg var ikke forberedt på handlingen. Romanen starter mykt og behagelig med flotte, stemningsfulle bilder, hvor jeg ønsket meg på besøk til Julius, med fyr i peisen, masse varm te og bøker på alle kanter.
Når det etterhvert går opp for meg at han går ut og skyter alle som han tror har skutt hunden, blir det hele bare teit. Jeg leser videre med øyne som tinntallerkener og tror egentlig ikke mine egne øyne. Dette er for meg lite troverdig og helt vanvittig. Jeg humrer faktisk litt innimellom, men det er sånn latter som ufrivillig detter ut når du opplever noe som er for dumt.
Det fine språket kan ikke veie opp for handlingen, men han skriver godt, så jeg leser gjerne noe annet han har skrevet.

Les gjerne Janicke sin omtale, jeg er nok mer enig med henne enn med Ina.

8 kommentarer:

  1. Denne har jeg hatt lyst å lese, men nå ble jeg jammen litt usikker...

    SvarSlett
  2. Ja, ja... Dette er kanskje ei bok man enten elsker eller hater! Og jeg kan forsåvidt skjønne at du (og andre!) synes det blir litt i overkant.
    Når det kommer til troverdighet, vet jeg ikke om dette nødvendigvis er så mye dårligere ennmye annen krim-/ thriller-litteratur, ofte synes jeg det handler mye om at man må la seg overbevise. Veldig mye fra denne sjangeren er jo i bunn og grunn temmelig usannsynlig hvis man tar på seg de realistiske brillene.
    Synd denne ikke falt i smak, men kjenner jeg deg rett, finner du helt sikkert mange andre godbiter som kan "bøte på skaden" ;o) (Så var du jo heldig da, at det var denne flisa av ei bok som ble skivebom; det føles litt verre om man forgjeves har slitt seg gjennom hundrevis av sider i påvente av at skitt plutselig skal bli til kanel...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kaller det ikke skivebom i det hele tatt. Jeg ga den faktisk en 4`er, for språket var flott, og stemningsskildringene. Enig med deg at annen krim ikke er så mye mer realistisk, men her var vi på den kriminelle sin side, og da føles det litt ekkelt.

      Slett
  3. Jeg tror også at denne er enten eller. Jeg leste den like etter 22.juli og synes den var fryktelig. Vold, drap og psykisk terror. Not my cup of tea.

    SvarSlett
  4. Var og hentet den på biblioteket i dag. Spent hva jeg synes. Maine er et veldig "harry" område av USA skal jeg tro det jeg har leste i 2 stk bøker tidligere år. Skal repetere litt av det før jeg leser den. Uansett, du er flink til å beskrive din leseopplevelse på en levende måte. Jeg ser det for meg der du sitter og sperrer opp øynene :)

    SvarSlett
  5. Fin omtale:) Og takk for link.

    Synd vi ikke er enige, men syns det er interessant og spennende å dele forskjellige meninger om en bok. Grunnen til at jeg likte boka så godt er at den er vanvittig og det tror jeg er poenget med boka også. Den skal være litt sær og få deg til å tenke "hva søren går det av den mannen?". Men, men, kan ikke noe for det. Jeg liker bøker som er sære og skiller seg ut. Og jeg er en stor dyrevenn. Tåler ikke at mennesker gjør dyr vondt for "moro" skyld. Heller ikke for hevn eller andre måter. Dyr kan jo ikke forsvare seg på lik nivå som oss.

    Jeg er glad for at du leste boka.

    Det var spennende å lese omtalen og vite hva du syntes:) Ha en fin kveld:)

    SvarSlett
  6. Takk for utrolig flotte tilbakemeldinger, det varmer. Har lokket min mann til å lese boken før jeg leverer den tilbake, men han har ikke sperret opp øynene ennå :)

    SvarSlett
  7. Jeg ble mer og mer nysgjerrig på denne boken som er så elsket og hatet! Tror jeg vil lese den for å se hvor jeg "havner".

    SvarSlett