Fri - en skildring av Albania i vår nære fortid av Lea Ypi

Har du lyst å lese en memoar om å vokse opp i Europas siste sosialistiske stat Albania, da er Lea Ypis bok Fri et godt valg. Boken har vunnet priser og er på vei ut i 25 land, så den har gjort inntrykk hos lesere verden over. 

Forlaget om handlingen: 
Elleve år gamle Lea elsker hjemlandet Albania. For henne er sosialismen ensbetydende med trygghet, sikkerhet og en lys fremtid blant likesinnede kamerater. 

Men en dag på vei hjem fra skolen blir hun skremt av et opptog protesterende studenter. I neste øyeblikk klamrer hun seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin.

I løpet av noen få dager raser hele hennes verden sammen. Foreldrene har løyet for henne og snakket i koder hele livet. Familiebakgrunnen er ikke hva Lea trodde den var. Alt som før var trygt, er brått ukjent og uforståelig.

Fri handler om hva som skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet: 

hvordan overgangen fra en sosialistisk stat til et fritt marked førte til korrupsjon, kaos og kriminalitet. Den handler om hva frihet er, og om hva som skjer når et ungt menneske får hele sitt verdigrunnlag, sin identitet og sannhet revet vekk under føttene.

"Når det er vanskelig å se fremtiden klart, må du tenke på det du kan lære av fortiden"

Det er Lea Ypis farmors kloke ord som innleder denne omtalen. For en reise landet Albania har gjennomgått, og det i min levetid! Det eneste jeg har visst om Albania er at det er/har vært det fattigste landet i Europa. En overskrift jeg så en gang har festet seg, den påsto at Norge har det til felles med Albania, at vi er de eneste landene i Europa som ikke har fri tannlegehjelp.

Som liten opplevde Lea å ha all den friheten hun trengte, da hun blant annet kan velge skolevei blant tre mulige alternativer. Det er med barnets øyne vi lærer om konfliktene Albania opplevde både i 1990 hvor handlingen begynner, men også før og etter. Det troskyldige barnet som våget å stille spørsmål blir en oppegående professor, som selv i voksen alder føler seg misforstått i diskusjoner om sosialisme.

Hun vokste opp i en politisk bevisst familie, men for hennes sikkerhet snakket de i koder, og fremsto for henne som uinteresserte i politikk. Hverdagen som skildres her inkluderer moraltimer på skolen og barn som må forholde seg til sin families "biografi", i forhold til hva de kan og ikke kan tillate seg å gjøre og si.

De sto i kø for å få mat, ofte flere døgn i strekk. For å gå hjem å spise satt de en colaboks eller en spesiell stein på sin plass i køen, og forventet at den sto der når de kom tilbake. Turister føltes som en pirrende trussel, og mange perspektiver blir snudd på hodet, i et lite barnesinn. 

Far til farfar var fascist mens farfar var antifascist som studerte fransk. Alt menneskene ble opplært til å tro på ble feil, og foreldrene til Lea kalte landet et friluftsfengsel. For en utenforstående er det ganske komplisert å forstå strukturene i dette overgangssamfunnet, og se for seg hvordan landet forandret seg. Ord som "sosialisme" blir brukt på forskjellige måter, og hva vi legger i dette og andre ord, kan også ha ulike betydninger.

Boken fremstår kronologisk, og når vi kommer til 1997, året for borgerkrigen så leses de første månedene som en dagbok. Det er hjerteskjærende hva som skjer med landet og ikke minst menneskene. Jobber og bosteder som de tidligere har blitt tildelt, forsvinner og de må ta ansvar for seg selv. Landet opplever masseutvandring, og med geværilden hvinende til alle døgnets timer, mister Lea taleevnen. Skolene var stengt, så myndighetene innførte TV-skole. 

For det meste holder mor kritikken for seg selv. Bare en gang gjorde hun meg oppmerksom på en kommentar fra et søskenbarn om at farfar ikke var innesperret i fengslet i femten år for at jeg skulle reise fra Albania og forsvare sosialismen. Begge lo litt hjelpeløst, så ble det stille, og vi byttet tema. Etterpå følte jeg meg som en som er innblandet i mord, som om bare det å være forbundet med ideene i et system som ødela så mange liv i familien, var tilstrekkelig til å gjøre meg til den som var ansvarlig for å trykke på avtrekkeren.

Fri er en biografi skrevet kronologisk, men med tilbakeblikk som forteller oss uvitende om hvorfor ting ble som de ble. Det gode språket gjør at lesingen flyter lett, boken kan føles litt lang til tider, men det er kanskje fordi det er mye å fordøye. 

Lea Ypi levde godt under diktaturet, innfallsvinkelen til denne minneboken er overraskende, men det fungerer veldig godt. Liker du å lese bøker hvor du kan lære om verden, så anbefaler jeg deg denne boken om Albania ⚄

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023

Sider: 320

Kilde: Lånt på Bookbites