I september skulle vi i 1001-lesesirkelen lese en mannlig forfatter. Jeg var nysgjerrig på Graham Green, som sies å være en av det tjuende århundrets virkelig store forfattere, derfor valgte jeg meg Den stillferdige amerikaner fra 1955.
Aldri har jeg kjent en mann som hadde mer aktverdige motiver for alt det bråket han fikk i stand. Vi befinner oss i Vietnam på begynnelsen av femtitallet.
Den middelaldrende Thomas Fowler dekker krigen mellom Viet-Minh og det franske kolonistyret for en engelsk avis. Han nyter tilværelsen i koloniene med en vakker, ung vietnamesisk kjæreste, og noen piper med opium om kvelden.
Når han blir kjent med Mr Pyle, fatter han umiddelbart sympati for den idealistiske unge mannen som er kommet dit som medlem av den amerikanske økonomiske hjelpekommisjonen. Pyle introduseres for Fowlers kjæreste, Phuong, og får raskt et ønske om å redde henne fra den kyniske eldre elskeren. Samtidig som trekantdramaet utvikler seg, går det opp for Fowler at Pyles oppdrag i landet ikke er så uskyldig som han forsøker å gi inntrykk av. Når Pyle så blir funnet myrdet, rettes politiets mistanker snart mot Fowler.
Den nysgjerrigheten skulle jeg vært for uten, for dette ble en langdryg affære. Litt nerve er det i boken, men den eneste ordentlige spenningen var i scenene da Phyle og Fowler befinner seg midt i krigen. Jeg oppfattet forholdet mellom Fowler og unge frøken Phuong som ekte, og litt snålt at Phyle ville "redde" henne fra ham. Var han forelsket i henne på ekte, eller ville han bare ha en kone med seg hjem?
Phyle er høfligheten selv, og egentlig ikke en trussel, han mer eller mindre forhandler om Phuong, for å få gifte seg med henne og ta henne med til England. Handlingen har mange scener fra krigen som utspant seg, men det meste av boken er dialoger foretatt i fredfulle omgivelser.
Jeg har ikke lest Graham Green før, men i denne romanen skimter jeg en forfatter med godt språk som gir dybde til karakterene sine. Har du en Green-favoritt, tar jeg gjerne imot tips!
For å få haket av et par 1001-bøker til på årets utfordring, benyttet jeg meg av Storytel for å komme i mål. Kanskje ikke et sjakktrekk for å greie å skrive noen ord om boken, men det ble sånn denne gangen.
Som dere sikkert skjønner, så likte jeg boken bare sånn passe ☺
Les gjerne Kleppanrovas flotte omtale av boken!
Leste denne i fjor som 1001 bøker, men likte den litt bedre enn deg. En svært gammeldags bok, som jeg er sikker på foreldrene mine hadde likt veldig godt. Etter det har jeg prøv med på to andre G. Green bøker, men de falt absolutt ikke i smak. Forteller stilen ble for gammelmodig for meg. :)
SvarSlettSå flott at du minnet meg på denne omtalen din, trengte en lenke til en litt fyldigere handlingsbeskrivelse :)
SlettHar vel lest et par av Graham Green, som jeg husker jeg likte, uten å huske så mye om dem.
SvarSlettNoterer denne til neste år::) Da starter vi på ny frisk. Blir vel 6 på meg i år, med den nye av Tolstoj som jeg kjøpte i dag (ca 92 sider). Den må jeg klare :)
Godt med en liten flis sånn på tampen, min siste 1001-bok er også en liten flis :)
SlettHa en fin 1 desember Anita!