Imi blir levert på barnehjemstrappen noen få dager gammel. Moren er ung og prostituert. Han blir der til han får reise til London for å bo hos den single Lynne, som av og til tar foreldreløse ungdommer inn i huset. Imre begynner å jobbe for kaffebarkjeden Proper Coffe, men innser snart at kjeden bygger driften på et vaklende fundament …
Fra barnehjem på den ungarske landsbygda til assistent i en kaffebarkjede i London
– gjennom fortellingen om Imi i Kaffebarpyramiden opplever vi ytterpunktene i europeisk samtid. Romanen presenterer et europeisk blikk på kapitalismen, samtidig som den er en italiensk ”coming of age”- fortelling.
Advarsel: Dette er en "slukebok". Jeg skulle bare ta en titt før jeg skulle farge håret, og plutselig var hårfarging utsatt på ubestemt tid, mens jeg leste med store øyne.
Historien veksler mellom nåtid og en ikke så fjern fortid da Imre var liten og vokste opp på barnehjem i Ungarn. Han levde et godt liv, med kjærlige voksne rundt seg, og nok mat, selv om ingen av barna var rik på personlige eiendeler.
I nåtid bor Imre i London, og jeg frydet meg da vi ble tatt med rundt i gatene og på plasser jeg vet hvor er. Det skal ikke mye til for å glede meg, når London er inne i bildet. Imi er en pliktoppfyllende og flittig gutt, og når han skal lære seg baristakunsten blir han for god, og blir kalt inn på teppet hvor han får beskjed om å lage cappucinoen, på en ikke fullt så bra måte.
Proper coffe, en mastodont av en kaffekjede, får noen kraftige sleivspark i denne romanen. Da jeg var kommet til endes kunne jeg tydelig se for meg inspirasjonen forfatteren kan ha hatt, for å skrive denne romanen.
Imi er forvirret. Denne måten å oppføre seg på forekommer ham å være unødvendig komplisert. Og likevel er han klar over at han ikke har noe valg Han blir snart nødt til å lære seg diplomatiets kunst og bli som engelskmennene - de eneste menneskene i verden som er i stand til å si sannheten ved å lyve.
Romanen er velskrevet til tusen, og viser at forfatteren har god innsikt inn i den menneskelige sjel. Selv om den ikke følger et kronologisk forløp, men byr stadig vekk på uventede vendinger, er romanen lettlest. Det er Imi det handler om, men vi blir kjent med hans "landlady", hans venn, hans kollega og de to sjefene hans, og den kreftsyke nobelprisvinneren i litteratur, som ikke skrev et ord etter hun vant prisen.
Vi er også innom barnehjemmet og blir kjent med den sinte stumme gutten. Noe av det beste i boken var den innsiktsfulle måten forfatteren beskriver den aller første kimen til opprør, denne Jonatan kommer til å gjøre mot sin far.
Kaffebarpyramiden er en roman med karakter. Den er ganske så tankevekkende, fenget meg fra første side og var lest på en kveld og en formiddag. Jeg anbefaler den gjerne videre!
Historien veksler mellom nåtid og en ikke så fjern fortid da Imre var liten og vokste opp på barnehjem i Ungarn. Han levde et godt liv, med kjærlige voksne rundt seg, og nok mat, selv om ingen av barna var rik på personlige eiendeler.
Drømmer er fattigmanns dop. Ønsker er framtidens oksygen.
I nåtid bor Imre i London, og jeg frydet meg da vi ble tatt med rundt i gatene og på plasser jeg vet hvor er. Det skal ikke mye til for å glede meg, når London er inne i bildet. Imi er en pliktoppfyllende og flittig gutt, og når han skal lære seg baristakunsten blir han for god, og blir kalt inn på teppet hvor han får beskjed om å lage cappucinoen, på en ikke fullt så bra måte.
Proper coffe, en mastodont av en kaffekjede, får noen kraftige sleivspark i denne romanen. Da jeg var kommet til endes kunne jeg tydelig se for meg inspirasjonen forfatteren kan ha hatt, for å skrive denne romanen.
Imi er forvirret. Denne måten å oppføre seg på forekommer ham å være unødvendig komplisert. Og likevel er han klar over at han ikke har noe valg Han blir snart nødt til å lære seg diplomatiets kunst og bli som engelskmennene - de eneste menneskene i verden som er i stand til å si sannheten ved å lyve.
Romanen er velskrevet til tusen, og viser at forfatteren har god innsikt inn i den menneskelige sjel. Selv om den ikke følger et kronologisk forløp, men byr stadig vekk på uventede vendinger, er romanen lettlest. Det er Imi det handler om, men vi blir kjent med hans "landlady", hans venn, hans kollega og de to sjefene hans, og den kreftsyke nobelprisvinneren i litteratur, som ikke skrev et ord etter hun vant prisen.
Vi er også innom barnehjemmet og blir kjent med den sinte stumme gutten. Noe av det beste i boken var den innsiktsfulle måten forfatteren beskriver den aller første kimen til opprør, denne Jonatan kommer til å gjøre mot sin far.
Kaffebarpyramiden er en roman med karakter. Den er ganske så tankevekkende, fenget meg fra første side og var lest på en kveld og en formiddag. Jeg anbefaler den gjerne videre!
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Sider: 250
Kilde: Biblioteksbok
Det låter som en bra bok, får kanske ta och kolla upp denna. Tack för smakebiten!
SvarSlettJag gillar titeln! Tack för smakebiten! :)
SvarSlettDenna låter intressant, verkar dock inte finnas i svensk översättning - så synd. Tack för smakebiten!
SvarSlettTack för smakbiten!
SvarSlettkanske något jag får ta en närmare titt på. tack för smakebiten!
SvarSlettTack för smakbiten, den lockade. Jag gillar ju London, och så en "slukarbok"...
SvarSlettFår nog kolla upp denna bok, verkar bra.
SvarSlettEn bok som låter lockande. Tack för smakbiten.
SvarSlettLåter intressant. Tack för smakbiten och ha en fortsatt trevlig söndag!
SvarSlettTakk for smakebiten og boktipset. Høres ut s om en bok som kunne passe meg. Ha en fin søndag!
SvarSlettTakk for smakebiten.
SvarSlettTack för smakbiten!
SvarSlettSå gøy at du lite boken Tine :)
SvarSlettJa, der traff du bra gitt :)
SlettYeeey, denne leste jeg korrektur på! :D Alltid gøy når smakebiter fører til gjensyn ;)
SvarSlettDenne ble jeg nysgjerrig på.:) Ha en fin uke Tine!
SvarSlettDen här boken verkar intressant, så jag lägger den till kommande läslista (inte "kanskelistan"). Kul att läsa din blogg. Förstår norskan bra. :)
SvarSlett