Stormen - bind 1 i Ivo de Figueiredo sin biografi om Edvard Munch

Etter å ha sett utallige bilder av Edvard Munch utstilt i innland og utland, lest bøker om kunstneren og sett film om ham, trodde jeg ikke at enda en biografi kunne fortelle meg noe nytt. Der tok jeg skammelig feil, for i Ivo De Figueiredo sin nye bok, fikk jeg sannelig kjøtt på Munch-beinet.

Forlaget om handlingen:
Edvard Munch er ikke bare Norges største kunstner, men også den eneste som har erobret en plass i den globale kulturen. Stormen forteller historien om en bråmoden kunstner som etter å ha satt Kristiania på hodet med grensesprengende malerier, inntar det europeiske kontinentet som en provinsiell kraft fra nord.

Første bind følger Munch fram til 1902. Etter en oppvekst preget av sykdom og farsopprør fikk han sitt gjennombrudd med Det syke barn i 1886. De neste årene fartet han rastløst mellom Norge, Tyskland og Frankrike. Fra han tok opp penselen, levde Munch livet som i en storm der kunsten gikk foran alt. Det fikk kvinnene som elsket ham merke. Det samme gjorde familien han hele livet flyktet fra, men uten at han noen gang brøt nervebåndene som bandt dem sammen.

Historien om Edvard Munch gir leseren en skikkelig pangstart, som også gir tittelen på biografien en naturlig tilhørighet. 

I fortsettelsen får vi livet til Munch beskrevet i kronologisk rekkefølge, helt uten oppramsing, men med en stemning som hører hjemme i en god roman. Portrettet av den gåtefulle kunstneren males frem, og rundt ham ser man tydelig tiden han levde i. Vi hører om foreldre og søsken, slekten som satt godt i det, noe Edvards foreldre ikke merket så mye til. 

Etter en barndom sterkt preget av sykdom, som stadig kom tilbake, var det kjekt å lese om ranglefanten Edvard, om studenten og opprøreren som bodde i ham. Han begynte å tegne i sykesengen, og seks år gammel fikk han oppmerksomhet for sine tegninger. 

17 år gammel måtte han vrenge av seg åket som gamle Norge var, for skulle han finne fotfeste som kunstmaler måtte han ut for å male, og Paris ble første stoppested. Hele tiden hører vi om hvordan livet hans utartet seg og om hvordan han tilpasset seg tidsånden, tendenser og impulser. 

Det ligger litterær spenning i å lese om når han først blir tatt inn på et galleri, de første anmeldelsene og hvordan kunsten hans ble mottatt i offentligheten. På Høstutstillingen i 1884 var han en urokråke, og når han fikk høre at han malte "eiendommelige" bilder, følte han seg ikke forstått. Han ble beskyldt for å by publikum uferdige bilder, som om han gikk inn for å male stygt. Vi får høre om bakgrunnen for stilvalget, som innebar forenkling og stilisering.

Edvard Munch var samtidig med andre store navn som Christian Krogh, Oda Krogh, Hans Jæger, og ikke minst Henrik Ibsen som hadde påvirkning på maleren, med sine tekster. Denne gjengen gir næring til spenningskurven, og et autentisk bilde skrives frem om bohemenes liv, og denne gruppens påvirkning på Munchs arbeid og liv. Pietisten i ham, får ham senere til å ta avstand fra dem.

Denne biografien har så mange innfallsvinkler at det er umulig å komme inn på alle. Munch lyttet til Goldsteins naturfilosofiske tanker, og refleksjonene rundt kjønnskampen og hvordan bygge bro mellom ånd og materie. 

Munch-utstillingen på Berlinische Galerie var godt besøkt da jeg var der i høst. 

Vi hører om arbeidet hans, men minst like mye om kampen for å bli oppdaget, om beslutningstakerne, dårlige kritikker, og hele tiden mangelen på penger. Familiemedlemmer blir syke, noen blir frisk igjen, mens en etter en dør fra ham.

Edvard Munch er fast bestemt på at det er kunsten som er maken hans, så selv om han er glad i en fest og respekterte kvinner, så holdes de som vil ha noe mer av ham, på armlengdes avstand, spesielt historien om Matilde "Tulla" Larsens skjebne, er en kjedelig affære (for dem begge).

35 år gammel er Munch en feiret og foraktet skandalekunstner, etter å ha leid husvære hele livet får han kjøpt et lite hus på Åsgårdstrand. Nå nærmer vi oss 1902, og denne bokens slutt. For meg kom slutten litt brått, for Kindelen min sto på 66%, så overraskelsen var stor da resten av boken besto av litteraturliste, bilde liste, person og verksregister og forkortelser til notene. 

Heldigvis kommer det et bind til i denne biografien, men det er ikke før godt ut på høsten 2024, så det er bare til å smøre seg med tålmodighet. Som du sikkert skjønner så likte jeg boken godt, en mer velskrevet og gjennomarbeidet biografi skal du lete lenge etter. At jeg leste den på Kindel gjorde at jeg ikke fikk brukt bildene som var gjengitt i stor nok grad, så jeg anbefaler nettbrettfantaster å kjøpe papirboken denne gangen ⚄  

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2023

Sider: 366

Kilde: PDF fra forlaget