Jeg har lest noen selvhjelpsbøker i mitt liv, men aldri noen som er så matnyttig som psykolog Aksel Inge Sinding sin nye bok. Biblioteket skal få tilbake sitt eksemplar, men tittelen er skrevet opp på ønskelisten min. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller, som meg, rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.
.jpg)
Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati.
Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler – enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende.
Tidligere erfaringer med denne typen litteratur gjør at jeg startet lesingen med en litt avventende følelse. Denne gangen var det ingen ting å frykte, for boken er lettlest og har mange gode poenger, uten at ting blir repetert.
Hadde boken vært min egen, ville jeg brukt den gule tekstmarkøren flittig, for rådene forfatteren kommer med gjennom de ti kapitlene, treffer meg. I et lettforståelig språk forklares følelser i forskjellige situasjoner, med eksempler som hvem som helst kan nikke gjenkjennende til.
Grunnteknikken som går igjen er validering av følelser, og dette starter vi med. Egne tanker rundt dette har svirret en stund, så det ga en god følelse å lese om hvorfor jeg opplever at noen mennesker er bedre å snakke med om problemer, enn andre.
Hva det er som gjør at følelser blir vanskelige, hva skjer med mine følelser når jeg går i møte med andres? Mot slutten av boken belyses det vanskeligste av alt, "de vanskelige samtalene" og ikke minst hvordan en skal si unnskyld.
Gjennom hele boken settes det søkelys på hvilken felle en lett kan gå i, i forhold til kapitlets tema. "Fiksefella" for eksempel, eller "oppmuntringsfella", den er vel enda mer utbredt. Jeg tror vi er mange som kan treffes i disse fellene, som jeg ser for meg som et stort hull i bakken, dekket med grener og blader. Der nede sitter vi og diskuterer fellen vi gikk i: "Ta deg sammen!" eller "Det kunne vært verre".
Selv du som ikke er på jakt etter denne type bok, bør du lese denne, jeg kommer av og til over noen bøker som jeg tenker at alle mennesker som kommuniserer med andre, burde lese, og dette er en sånn bok.
Hanne Berkaak har illustrert boken. Hun har valgt en myk palett i blått og beige, og tryllet frem enkle bilder som støtter godt opp rundt Aksel Inge Sinding sine kloke tanker. Da jeg leste denne boken følte jeg at psykologen var på lag med meg, ingen ovenfra og ned holdning skinte igjennom, og jeg følte meg ikke belært. I flere av eksemplene skildrer han sin egen tilkortkommenhet, noe som gjør ham folkelig og troverdig. Respekt er viktig når en skal ta til seg andres kunnskap, og jeg kjenner at grunnen til at jeg lytter konsentrert til budskapet han kommer med, ligger i nettopp dette.
Tusen takk for veldig hyggelig bokomtale, Tine! Så lenke til den på Goodreads. Det varmet spesielt det du skriver om følte jeg var på ditt lag som leser, og at du ikke følte deg belært. Det er akkurat det jeg har forsøkt å få til, og veldig viktig for meg i all formidling, og da er det skikkelig godt at du trekker frem akkurat det. Takk!
SvarSlettOmtalen var en glede å skrive, etter denne fine leseopplevelsen. Det er akkurat denne typen formidling menigmann trenger, for å forstå seg selv, og andre bedre. Ser frem til å titte i noen flere av dine bøker, godt jobbet!
Slett