onsdag 15. november 2023

SLAMpoesi av Martine Johansen

Etter å ha sett/opplevd Martine Johansen i fri dressur på forlagets høstlansering, var det ikke tvil i min sjel at slampoesi er noe jeg vil lære mer om. Dette er Norsk SLAMpoesis greatest hits, og jeg gjorde meg klar for å ta et lite steg utenfor komfortsonen, da jeg satt med boken i hendene. Boken er beregnet på ung ungdom 12-16, men passet meg helt perfekt ☺

Forlaget om boken:
Forfatter, SLAMpoet og såkalt Master of Ceremonies, Martine Johansen, ønsker velkommen til en simulert slamkveld!

SLAM! kan sies å ligne en lingvistisk akrobatisk øvelse uten sirkustelt, en emosjonell dans på line uten sikkerhetsnett eller et kirurgisk snitt inn til hjertet, helt uten bedøvelse. Konseptet har migrert fra en ulike forsamlingssteder og arenaer. 

Blant annet mørke barer, nasjonale teaterscener, lokale ungdomsklubber og aktivitetsplaner utformet av samtidens hippeste bibliotekarer. Men det er først nå den norske slampoesien blir samlet i bokform.


En simulert slam-helaften ble det på meg i forrige uke, for jeg fulgte anvisningene fra Martine, leste høyt, la på litt rytme, gikk rundt i stuen og hadde det gøy med disse 40 tekstene. Det aktuelle diktet du skal lese, legger føringer for om din fremførelse skal bli høylytt eller intim, men det er ditt uttrykk i fremførelsen som er den genuine kunsten.

I boken blir vi kjent med 23 forskjellige poeter, som har vært på scenen i et ulikt antall år, men som alle har det til felles at de roper ut sitt budskap, som har stor variasjon i tematikk.

Redaktør, fortellerstemme og designer av arrangementet som denne boken er, er Martine Johansen. Her introduserer hun alle poetene, og beskriver stilen deres på en slik måte at du skal ha mulighet til å lese/fremføre diktene de er representert med, på en genuin måte. Vi får høre om bakgrunnen deres, og hvilke emner kunstneren pleier å velge seg.


Jeg skal ikke nevne alle, men Patrick Raugstad må jeg nevne, en av de få som slammer på dialekt, og den jeg fikk best dreis på. Her fra hans dikt Volum:

9 år tilbragt i håvetelefonanes trygge favn
den varme livmorå av plastikk
øyre å håve frakobla omverdenen
beskytta fra forstyrrelsa, ja
men fusst og fremst beskytta fra
følelsen av å ver en forstyrrelse

psykologen ber meg om å gjenta meg sjøl
seie eg snakke for lågt og monotont
eg skrur opp lyden ett hakk for å beklaga
og bekymre meg for at eg hørres for aggressive ud


Et eksempel på at slampoeter ikke er bare det: Hanne "Soulgirl" Andersen er i tillegg rap-artist og avsnittsleder ved forebyggende politienhet i Grorudalen. Hun har gjort seg bemerket på mange måter, og skilte seg ut med poesien som ble delt i boken, en liten smakebit:


Selv om jeg er en kvinne i min beste alder, så falt jeg pladask for denne boken. Ungdommen vil nok tørre å bruke den litt mer enn en voksen, kunstinteressert dame, men å bli kjent med miljøet og poesien via en bok, var en perfekt innfallsvinkel for meg. Søker du på "slampoesi" på nettet, vil du få opp at det er en konkurranseform og at NM i denne grenen ble avlyst i 2020. En ting fikk meg med meg: på Skrivesenteret sin side, to streite fremføringer som ikke minner meg om det jeg har lært om slampoesi, og så nummer tre, finn frem lommeduken og se Kae Tempest!

Bortsett fra Martine Johansens fremføring på bokmøtet i Bergen, har jeg aldri sett slampoesi live. Det har jeg lyst til, men mitt søk på internett førte ikke frem, så HJELP!! hvor og når og hva?? Noen som har tips om arrangementer til meg?!

Tidligere har jeg lest Martine Johansens romaner Hvite jenter kan ikke synge blues, Lykkelige mennesker har ikke bikkje og Vi har ikke fire nye år.


Utgitt: 2023
Sider: 184
Kilde: Leseeksemplar

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar