Los Peregrinos av Cecilia Samartin - avslutning på trilogien

Dette er den tredje og avsluttende boken i serien om Senor Peregrino. Jeg hadde på forhånd bare lest den første boken i serien, og håpet at det skulle gå greit å gå rett på denne som kom ut nå i høst.

Forlaget sier dette om den tredje boken:
Jamilet og Señor Peregrino ligger på sykehus i Santiago de Compostela etter en dramatisk brann og et mordforsøk.
I sykeværelse forteller Rosa, bestemoren Jamilet så lenge har lett etter, legenden om den BLÅ ROSE.
Endelig får vi vite bakgrunnen for Jamilets fødselsmerke og slektens magiske historie rulles opp.

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2014

Sider: 330

Kilde: Leseeksemplar

Første bok: Senor Peregrino

Andre bok: La Peregrina

Du kan trygt lese dette uten å få røpet noe av handlingen :)

Dette er en fortelling, som er litt av et eventyr. Historien er en direkte oppfølger av de to andre bøkene, så du bør ha lest dem, før du begynner på denne. Handlingen foregår for det meste i sykerommet til Jamilet og Senor Peregrino. Her møtes deres kjære og i påvente av at de begge skal våkne opp fra koma, begynner Rosa å fortelle legenden om Den Blå Rose. Jamilets kjæreste legger ut på et eget eventyr og etter hvert tar nåtidshistorien en dramatisk vending.

Romanen er todelt tvers igjennom, og historiene har tilsynelatende ikke noe med hverandre å gjøre. Rosa stopper fortellingen sin flere ganger, og da snakker tilhørerne om det de har hørt, og tolker de forskjellige karakterene og hendelsene i historien. Dette minner meg nesten om Cohelo sin måte å trykke livsvisdom nedover leseren, bare det er gjort på en litt mer subtil måte.

Jeg føler meg lettere enn luft.....

Legenden som tar mye plass i handlingen er spennende nok, men for meg som er en leser som ikke er spesielt glad i "sidesteg" blir det veldig oppstykket når teksten er på denne måten. Overgangene tilbake til historien om Jamilet og Senor Peregrino skjer uten annen merking enn et tomt linjeskift, så flere ganger hadde  jeg lest flere setninger inn i denne handlingen før det gikk opp for meg at "vi var tilbake". Når Rosa begynner å fortelle legenden igjen, er det mye tydeligere, og for meg som foretrakk den "ekte" historien, måtte jeg bruke krefter hver gang.

Med sånne fantastiske historier som denne skal en tillate at ikke alt er virkelighetsnært. Jeg fikk testet min evne til overbærenhet med denne boken, da de satte en død mann i fengsel, og greide å brenne opp flere par med fjellstøvler og masse klær på et lite bål på stranden. Historien er preget av en del sånne usannsynligheter, men greier du å ikke henge deg opp i dem, har du en spennende lesestund foran deg.

Jeg har lest mange gode bøker av denne forfatteren, og likte den første i serien veldig godt. I Los Peregrinos ble det rett og slett for mange tilfeldigheter, og for mye eventyr. Den klassiske kampen mellom det onde og det gode er sentral, og gjort veldig tydelig, men jeg brukte alt for mye oppmerksomhet på å lete etter fellesnevnere i de to historiene.

Gleder meg til å lese andres tolkning av denne boken, for jeg ser helt klart at jeg kan ha kommet til kort her. Er du fan av fantasy, kan det være du får et helt annet utbytte enn det jeg fikk.

Har du lest de første bøkene i serien og skal ha med deg avslutningen?