En vakker dag av Geir Stian Ulstein - obs: sterk kost!

Det var Mariannes fine omtale av boken som fikk meg til å bestille den på biblioteket. Hun advarte meg at dette er tøffe saker, og det må jeg gi henne rett i. En så detaljert og treffsikker skildring av krigens herjinger er ikke hverdagskost.

Fra baksiden av boken:
Et FN-fly lander på en herjet flystripe. Den utflyttede fortelleren kommer tilbake til et land totalt ødelagt av krig. Som fotograf, beskyttet av vakter, beveger han seg omkring i den avsperrede hovedstaden.
Romanen reiser det interessante og skremmende spørsmålet: - Hva om Norge var rammet av borgerkrig? Og hva om man kom tilbake til et hjemland som ligger i ruiner etter militærkamper?

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2012

Sider: 223

Kilde: Biblioteket

Man trenger ikke å stirre lenge ned i en massegrav før den stirrer tilbake. 

Jeg unner flere å få den leseopplevelsen jeg hadde, derfor vil jeg røpe minst mulig av handlingen. Vi møter hovedpersonen når han sitter i et fly, like før landing i dette krigsherjede landet. Beskrivelsene av forholdene han møter paret med bildene jeg allerede har i hodet av sånne tilstander, gjør at jeg plasserer handlingen der jeg tenker at den hører hjemme. Romanen har ingen stedsnavn og hovedpersonen og hans bror har heller ikke navn. Denne anonymiseringen fungerer bra (det er ikke alltid jeg liker det...) og bidrar til å løfte frem det som han ser og fotograferer.
Det er noen bestialske scener som utspiller seg, når han blir tatt med rundt for å se.
Vi besøker et nedlagt kjøpesenter som er gjort om til et provisorisk sykehus, hvor glassdørene er byttet ut med en sponplate som løftes vekk. Pasientene ligger på madrasser på alle gulv, og stanken er formidabel.

Dernest besøker han en teltleir hvor FN styrer, et styre som kan skremme hvemsomhelst. Hjelpeorganisasjonene slipper ikke inn, så menneskene som har søkt seg hit sulter. Beskrivelsene av de voldtatte kvinnene og de sultende barna som blir veiet og funnet for tung (eller for lett..) skjærer meg i hjertet.

Heldig? Heldig! Ja, han mener vel jeg er heldig som overlevde. hadde jeg bare blitt drept. Jeg spør ofte meg selv: Hvorfor drepte de meg ikke? Isteden ligger jeg her med skammen, smerten, skylda, lukta, minnene, savnet, og - hvis jeg får sove - marerittene. 

Motivasjonen hans for å dra tilbake til landet han har vokst opp i, var et brev fra broren. Et brev han ikke forstår noe av, men aner at broren vil han skal komme. Scenene i "En vakker dag" er grusomme, alt fra det menneskelige forfallet, til de utbombede omgivelsene, allikevel sier boken mye om oss som mennesker, om hvordan vi reagerer og til slutt ikke reagerer på disse grusomhetene.

Historien er virkelig men uvirkelig på samme tid. Jeg håper mange får øynene opp for denne romanen. Det er grusomt det han skriver om, men som leser er vi tilskuere, og vi blir ikke tvunget til å føle med. Jeg var rystet da jeg var ferdig med boken, men leste ferdig uten å ta til tårene.