tirsdag 7. oktober 2014

Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen

Boken som endte opp som reisebok på veien til Milano ble Gunnar Staalesens aller nyeste bok om Varg Veum. Den kom i posten dagen før vi reiste, og forviste tidligere annonsert håndbagasjebok til kofferten. Sånn kan det gå, men patriot som jeg er må jeg jo slippe bergenere før trøndere.

Forlaget om boken:
Tidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.
Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans? Og hvorfor?
Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.
Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt.

Den første boken om Varg Veum kom ut i 1977. Ingen er så trygg i fare som kom ut nå i høst, er den 18`ende boken i serien. Er du glad i artige ordspill, og treffende setninger så er Gunnar Staalesen sin skrivemåte midt i blinken for deg. Jeg humrer og ler og bretter eselører for harde livet når jeg leser, og kan ikke annet enn å fryde meg over språket han bruker. En annen ting som er gøy for oss lokalkjente er beskrivelsene av gater og steder. Han setter  navn på alt, og beskriver reiserutene så vi kan være med Veum på hans ferd.

Det er nesten som denne boken begynner med slutten. For det er jo på slutten skurkene blir anholdt og satt i fengsel. Her er det full fart fra første side, og saken Varg Veum har rotet seg inn i, er ikke for sarte sjeler. Første del er preget av at Veum går dypt i seg selv og prøver å tenke gjennom gamle saker hvor noen kan bære så nag til ham at de vil ødelegge ham med dette stuntet. Vi blir satt inn i et par tre saker, som danner grunnlaget for det han foretar seg videre.
Han blir brått revet ut av den tre år lange døsen han har levd i siden han mistet Karin, og alvoret i beskyldningene mot ham får ham på allerten igjen. Politiet har forhåndsdømt ham, og det er dem, mer enn skurkene han må rømme fra, for å greie å renvaske seg.

Det er spennende lesning dette her. At et så ekkelt kriminelt miljø skal blomstre midt i skjønne Bergen er jo vanskelig å se for seg, men det blir fremstilt så troverdig at jeg lar meg rive med uten å stille spørsmål. Persongalleriet blir etterhvert stort, men alle karakterene får nok kjøtt på beina til at jeg greier å se dem for meg. Den delen i midten hvor han driver å etterforsker blir kanskje litt lang, i forhold til den noe avkortede slutten. Full avklaring får vi ikke før vi begynner på neste bok, og får se hvor Varg Veum befinner seg da.
Absolutt en spennende krim jeg kan anbefale, også til dere ikke-bergensere :)

Veum og jeg på stranden i Malcesine, Gardasjøen
Rettsikkerheten til papirløse barn og voksne, som lever i skjul eller på asylmottak i Norge er et av de alvorlige temaene som blir tatt opp i denne boken. Jeg vet at flere bergenske forfattere har dette tema med i årets krim, så det er tydelig noe som betyr mye for oss dette.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Sider: 366
Kilde: Leseeksemplar

12 kommentarer:

  1. Jeg leste flere Varg Veum bøker da jeg gikk på videregående. Skrev også en norsk oppgave om Staalesen husker jeg. Det er for lengst på tide og lese noen av de nyere bøkene hans

    SvarSlett
    Svar
    1. Mi dotter hadde også Staalesen som særemne på vidaregåande. Ho samanlikna den forrige boka Der hvor roser aldri dør med ein av dei tidlegaste bøkene i serien.
      Mor var sjølvsagt godt nøgd med val av oppgåve - og for ein gong skuld kunne eg komma med innspel og elles hjelpa til.

      Slett
  2. Eg ser på Varg Veum som ein gammal ven - og gler meg som ein liten unge til å ta fatt på denne boka i ganske nær framtid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du kan bare glede deg. Staalesen er flink til alt han gjør. Jeg har hørt ham prate mange ganger og spesielt om Amalie Skram og om den fantastiske musikalversjonen av Hellemyrsfolket som går på DnS. Jeg ble også "tvunget" til å lese Staalesen på skolen, men har fornyet vennskapet i voksen alder :)

      Slett
  3. Hm, ..forviste trøndere? Hvilken trønder?? ;( hm.
    Har forresten lest noe av denne Staalesen før og gått med ham på guidetur i Bergen, i Veums fotefar.. for nokre år sia.
    Men hvorfor er alle titlene så like? Jeg går i surr-- vet ikke hvem som er nye eller gamle, eller last og ulest..som Lindells boktitler dette.. like vanskelige å holde styr på. Men det var nå godt at du likte boka da.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Begynte på "Velkommen til oss" i går kveld, lover bra :) Enig med deg at titlene er til forveksling lik, han har sikkert en tanke bak det. Hvis ikke får han seg en ahaopplevelse når han leser dette (ja for lese det gjør han vel... :)

      Slett
    2. JA, den er nok en del mer rolig enn krimen til bergenseren.. Fint at du liker så langt. :)

      Slett
  4. Denne gleder jeg meg til å lese Tine!

    Kos dere masse videre på ferien - ser ut for at dere har det helt fantastisk - gleder meg til å høre detaljene som ikke kommer på bloggen ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi koser oss glugg i hjel, og jeg kunne sikkert blogget om hver eneste detalj, for her skjer ikke mye som jeg ikke kunne skrive hjem om. Fantastisk selskap, og nydelige steder :)

      Slett
  5. Det er mange år siden jeg las Varg Veum-bøker. Etter Bergenhistorien, som var veldig bra, har jeg ikke lest noe av Staalesen. Du må fortsette å nyte den flotte ferien din! Er nesten litt misunnelig.

    SvarSlett
  6. Jeg har *kremt* ikke lest noe av *kremt* den nevnte forfatter og jeg vet heller ikke om jeg orker å begynne på serien. Men du? "Jeg humrer og ler og bretter eselører for harde livet når jeg leser...." kjenner jeg får litt "åndenød"her.... hehe.... Jaja, kos deg videre på din ferietur.

    SvarSlett
  7. "den 18`ende boken"? Du mener vel "den 18. boken".

    SvarSlett