En smakebit fra Camillas lange netter av Mona Høvring

Camillas lange netter er en av de to nominerte fra Norge til årets Nordisk Råds litteraturpris. Den lille romanen kom ut i fjor og kan leses som en moderne introduksjon til Camilla Colletts forfatterskap.

Forlaget om boken:
Camillas lange netter er en fortetta og egenarta roman om eksistensielle vilkår; om oppvekst, begjær og søvnløshet. Boka består av små, intense fortellinger basert på Camilla Colletts erindringsverk I de lange Nætter (1862). Mona Høvring skriver med innsikt og hengivenhet. Skildringene og portrettene i Camillas lange netter gir en moderne introduksjon til et forfatterskap som også nå, to hundre år etter Camilla Colletts fødsel, fortsetter å hjemsøke og inspirere oss.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2013

Sider: 88

Kilde: Biblioteket

Av alle bøker som kunne blitt plukket ut som nominerte fra Norge, så velger juryen denne. Dette er en "smal" bok, som den vanlige "mannen i gata" ikke ville sett to ganger på.
Jeg har lyst å proklamere at jeg vil spise hatten min hvis denne boken vinner :)
Nå skal det sies at vinneren de plukker ut kan være en roman, drama, dikt, novelle- eller esseysamling, og de siste årene har det vært en roman som har vunnet, så kanskje, kanskje..... Den andre norske boken vil jeg ikke snakke høyt om, for den var en stor skuffelse for meg etter å ha lest annet av forfatteren.
Mona Høvring har vært nominert til, og mottatt priser før. Hun debuterte med IIK!! Ein dialog i 1998 og har gitt ut ytterligere 7 bøker. Prisen deles ut helt i slutten av oktober, så vi får smøre oss med tålmodighet.

I ettermiddag kom solen tilbake til Bergen. Jeg satte solbrillene på min nese, tok med meg boken og en kopp te, og satte meg ut i solskinnet for å lese. Med sine 88, tildels halvfulle sider, er det fort gjort å pløye gjennom den. Det er Camilla Collett sin stemme og hun forteller i ørsmå kapitler om sin oppvekst og sitt liv som voksen. Hun snakker ikke om sitt forfatterskap, men gir oss sine tanker og følelser angående familie og venner som hun levde sammen med.

Det ene kapitlet ser sånn ut:

Pappa blei ikke biskop
Da jeg besøkte pappa i juni 1847, var han temmelig redusert, men han arbeida en god del. Han skreiv taler og upraktiske verk, han oversatte Victor Hugos Les Burgraves. Jeg husker flere ting som var forandra ved pappa den sommeren. Han var blitt mjukere.

Hun har et artig språk, og jeg undres om det er Mona Høvrings måte å skrive på, eller Camilla Colletts, måte å snakke på. De mange a-endelsene fikk mitt bergenserhode til å gå i spinn, men flyten var bra, og heldigvis var innholdet interessant også. Kjekt å bli litt kjent med Camilla Collett, selv om dette bare var en "teaser".

Jeg vil lese mer om Camilla Collett, hva skal jeg velge?