mandag 4. august 2014

Den ene pluss en av Jojo Moyes

Leste du forfatterens forrige bok "Et helt halvt år"? Da vet du at du har noe å glede deg til, når du tar fatt på denne. Jeg ble ikke skuffet. Her møter vi andre mennesker i en annen setting men med den samme flotte fortellerevnen, tar hun oss med på en reise som får hjertet ditt til å banke hardt og fort.

Forlaget forteller om boken:
Livet til Jess er virkelig kaotisk: Med to jobber, to barn og en stinkende hund forsøker hun å gjøre det beste ut av hverdagen. Plutselig får datteren hennes en fantastisk mulighet av sorten som bare kommer en gang i livet, men hva hjelper vel det når Jess slett ikke har råd til å gripe den? Inn i livene deres kommer den kjekke Ed Nicholls - en mann som tilsynelatende har alt: Ed er rik, suksessfull og i Jess sin øyne, ekstremt arrogant. 
På overflaten lever de to vidt forskjellige liv, men Ed vet utmerket godt hva det vil si å være alene med tøffe utfordringer. Han har tid og lyst til å hjelpe Jess, men kan han det, når hans eget liv nylig ble snudd på hodet og han selv går en høyst usikker fremtid i møte? 

Når jeg leser hva forlaget sier om boken, er jeg imponert over at de har klart å skrive så bra om boken uten å røpe en eneste godbit fra handlingsforløpet. Det er nesten så jeg vil gjøre det samme, fortelle deg om hva jeg synes om boken, uten å si et ord om de faktiske hendelsene.

Jojo Moyes har en fantastisk evne til å skape levende, fargerike karakterer i bøkene sine. Uten å beskrive dem opp og i mente greier hun å danne et bilde av hver enkelt som gjør det lett for leseren å få plassert dem. Menneskene hun skriver om har en integritet og ærlighet i holdningen sin til livet, som gjør godt å lese om.
Jess ble alene med barna for to år siden, da mannen pga. depresjon flyttet hjem til sin mor. Hun lar ham slippe å bidra økonomisk, så derfor er det kun med hardt arbeid, positiv innstilling og kreative løsninger hun greier å få hjulene til å gå rundt. Tanzie på 10 og den litt eldre Nicky er to spesielle barn som får gjennomgå hver på sin måte. Nicky har det ikke lett, og når hun sier at man bare er så lykkelig som sitt mest ulykkelige barn, nikker jeg og tenker at det er så sant, så sant.

Hva gjør det med et barn som ikke blir sett av sine foreldre? Som ikke blir holdt rundt og snakket med? Noen barn blir snakket til og kjeftet på, men sjelden får ta del i en ordentlig samtale. Dette er tanker forfatteren deler med oss, som en del av handlingen i denne historien. Boken handler ikke bare om Jess som mamma, men også om henne som en kvinne som ikke har blomstret på veldig lenge.

Smakebiten:
"Vi spiser ikke på McDonald`s", sa hun
...
"Det dreier seg ikke om penger". Jess kunne ikke forklare ham at som aleneforelder var det enkelte ting hun ikke kunne gjøre. Og det var stort sett de tingene som alle ventet at alenemødre skulle gjøre: gå på sosialen, røyke, bo i kommunal utleiebolig, gi ungene mat fra McDonald`s. Noe av det klarte hun å unngå, men ikke alt.

Den ene puss en er en "slukebok", medrivende til tusen og på mange måter også en "eyeopener". I den ytre handlingen skjer det noe hele tiden, men det er de stille samtalene og den flotte livsholdningen til Jess og de andre, som får meg til å måtte svelge klumpen i halsen. Anbefales på det varmeste!


Forlag: Bastion
Utgis: 25 august 2014
Sider: 450
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 6

6 kommentarer:

  1. Fin omtale av boken, Tine! Jeg ble ferdig med denne nå i morges og er tildels enig med deg, men jeg følte de ytre handlingene ble litt vel heseblesende til tider, men det var noe å kjenne seg igjen i her på flere måter og forfatteren har den samme unike fortellerevnen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun fikk fram noen flotte karakterer, som alle hadde sitt å stri med. Kanskje bilturen ble litt lang, men bortsett fra det ble ikke jeg spesielt pest :)

      Slett
    2. Det var den jeg tenkte på ja. Omtalen min kommer når det nærmer seg den 25 Håpe at det kommer flere bøker av henne

      Slett
  2. Jojo Moyes har jeg ennå ikke lest, men etter at Beathe og nå du har skrevet så fint om bøkene har jeg blitt nysgjerrig. Det at "Den ene puss en" tar opp hvordan det er for et barn å ikke bli sett er interessant.

    SvarSlett
  3. Dette ser ut som er super ferie-bok :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne MÅ du ha med i kofferten Solveig :)

      Slett