Nicolas Duhamel ferierer på et luksussted på en øy utenfor kysten av Toscana og håper at fortidens spøkelser endelig har forsvunnet. Da han var i begynnelsen av tyveårene, snublet han over en godt skjult familiehemmelighet. For å avdekke den la han ut på en reise som tok ham fra baskerkysten til Sankt Petersburg – men svarene var ikke lette å finne.
Mens han gravde i familiens fortid, begynte han å skrive en roman. Den ble en gedigen suksess, og Nicolas ble en litterær stjerne nærmest over natten. Men nå må Nicolas igjen gå tilbake til fortiden og granske det han trodde han forsto. Han lærer at hemmeligheter alltid kommer for en dag, uansett hvor dypt de er begravet.
En kritisk journalist skriver om Nicolas Kolt: "Det kommer ingen ny bok fra Nicolas Kolt. Han har det for travelt med å beundre seg selv i de hundrevis av speilene som holdes fram for ham." Jeg er halvveis i boken og bildet av hovedpersonen har begynt å ta form. Han er en selvopptatt, blasert drittsekk, intet mindre, og det at han sliter med å skrive "den vanskelige bok nummer to", vekker ingen medfølelse i meg. Han er kjernen i sitt eget univers og behandler kjæresten, moren, bestevennen og alle rundt seg veldig overfladisk. Hans debutroman Konvolutten, som gjorde ham rik, berømt og vanvittig navlebeskuende omhandler hans egen hemmelighet, som han fant ut av noen år tidligere. Denne historien finner sted noen år etter de opprivende avsløringene som resulterte i debutromanen hans. Boken foregår i nåtid, men med hyppige hopp tilbake til avsløringene. Noen annen hemmelighet finnes ikke, så boken handler egentlig om en forfatter med seriøs skrivesperre.
Nicolas er hekta på seg selv og hekta på sosiale medier. Han er innom Twitter og Facebook i ett kjør, og elsker å bli intervjuet. Han soler seg i glansen av alle de som ser på ham, han nyter å posere og innbiller seg at alle menneskene rundt ham beundrer ham storveis. I tillegg har han hodet fullt av damer, noe som forkludrer forholdet til kjæresten.
Etter en negativ omtale, rakner det litt for Nicolas. Mennesker i omgangskretsen hans begynner å vise hva de synes om at publisiteten har gått til hodet på ham. Et fremmed par på hotellet, som han trodde var beundrere, spør hva han driver med. Han svarer litt undrende at han er forfatter, oghvorpå de ønsker ham lykke til med evt. forestående suksess. Når dette skjer får han store problemer med å takle at ikke aller kjenner ham.
De mange kommentarene som går på at journalister alltid stiller de samme dumme spørsmålene, gjør at jeg føler det blir litt mye drøvtygging. Forlagsfolk, journalister, media og sosiale media får sin del av oppmerksomheten her, uten at det egentlig tilfører historien noe som helst.
Kanskje det var fordi jeg ikke likte Nicolas eller føler meg vel i miljøet til "the rich and famous", men denne boken nådde i mine øyne ikke opp slik alle de andre bøkene hennes har gjort.
Les gjerne en flott omtale på bloggen Mellom bokstablene
De andre bøkene til Tatiana de Rosnay:
Saras nøkkel
Bumerang
Forlag: Bazar
Lanseres: 25 august 2014
Sider: 287
Sjanger: Roman
Kilde: Leseeksempar
Denne leste jeg ut i går kveld. Deler av den likte jeg godt, og coveret er nydelig, men boken i sin helhet ble bare ok for meg. Har tidligere lest Saras nøkkel, Bumerang og Mokka som jeg likte godt
SvarSlettDet var en fin omtale. Jeg har bare lest Saras nøkkel, så jeg kan ikke kalle meg fan av henne.
SvarSlettBra omtale, men usikker på om jeg skal lese mer av denne forfatteren. Leste Saras nøkkel for noen år siden, men den ble dessverre litt for pompøs for meg:/ God helg!
SvarSlettEn fin omtale! jeg har bare lest Saras nøkkel og Bumerang, men jeg har denne her hjemme så den blir nok lest. Jeg liker egentlig bøkene til Tatiana de Rosnay, men de har bare blitt borte mellom alle de andre bøkene jeg også har lyst til å lese :-)
SvarSlettMakan til dårlig bok er det lenge siden jeg har lest!! Skrev omtale i dag og linket til deg. Vet ikke hvorfor jeg ikke ga den opp, for det burde jeg ha gjort :)
SvarSlettIkke noe for meg, skjønnerr jeg.. Kjekt å vite det også..:)
SvarSlett