En utvandrer historie: Reisen til Bella Coola av Kari Nygaard

Det er kun Irland som slår Norge når vi skal telle antall utvandrere til Amerika, så en historie om disse menneskene er nok aktuell for mange. Det begynner å bli lenge siden utvandringen var på sitt sterkeste, men de fleste har nok hørt om noen i familien som dro. Denne romanen handler egentlig ikke spesifikt om dette....

Forlaget om handlingen:
Året er 1892 og Ingrid står ved rekka på amerikabåten SS Majestic. Idet hun ser fastlandet forsvinne, forlater hun for alltid livet i den lille hjembygda i Østerdalen. Ingrid reiser sammen med ektemannen Esten. De har tatt avgjørelsen om oppbrudd sammen, men har helt ulike forventninger til den nye verden. På båtturen over Atlanteren møter Ingrid prestesønnen Andreas fra Stavanger, som i likhet med henne rømmer fra en dyp sorg. Det vokser frem et sterkt og uventet fellesskap mellom dem.

"Reisen til Bella Coola" er en tidløs fortelling om tap, frigjøring og kjærlighet på tvers av klasseskiller og kontinenter.


Det er ikke å legge skjul på at dette er en kjærlighetshistorie av den riktig herlige typen. En sånn som vi damer bare må ha fra tid til annen. Handlingen er satt blant emigranter, i den delen av utvandringshistorien da det begynte å bli vanskeligere å sette bo.
I denne romanen er det mange historier flettet sammen. Vi får liksom alt sammen på en gang, helt fra begynnelsen av. Handlingen starter med at Ingrid og Esten seiler mot Amerika, samtidig får vi deres historier og foranledningen som førte til beslutningen om å reise. I avsnittene som finner sted på gården tegnes det et fargerikt bilde av liv og gårdsdrift på slutten av 1800-tallet. Ikke noe nytt, men beskrevet på en følsom og ærlig måte.
På båten møter paret rogalendingen Andreas Ek, en jusstudent som droppet ut til fordel for Hamsun og Strindberg. Han har også bagasje å drasse på, og også hans historie blir avdekket litt etter litt.
Overfarten blir beskrevet med detaljer fra båten og om passasjerene som vi kjenner igjen fra Titanic, og andre historier vi har lest hvor passasjerene er delt inn i klasser. Siden Esten er sjøsyk nær sagt under hele overfarten, får Ingrid og Andreas god tid til å bli kjent. De er begge forsiktige med å fortelle detaljer om seg selv, men opplever en nærhet til den andre de aldri har følt med andre mennesker før.

Når de kommer frem, skilles deres veier. Fra nå følger vi dem hver for seg, frem til de møtes igjen mye senere. Esten og Ingrid skal bo hos en onkel og jobbe for kost og losji, mens de sparer seg opp penger til å bygge sitt eget. Andreas som ikke hadde en konkret plan, havner på et slakteri og kommer i dårlig selskap med de alkoholiserte irene.
Jada, det dukker opp en klisjè fra tid til annen, men det er ikke flere enn at det er helt greit. Hun skriver på en flott måte, spesielt samtalene Ingrid har med Andreas om hvert deres traume i livet rørte meg. Jeg skal ikke stille meg til doms over fakta, men det hele er presentert på en måte som er absolutt troverdig i mine øyne.
Beathe er en av dem som har skrevet om boken tidligere, les gjerne hennes omtale!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2013

Sider: 379

Kilde: Ebokbib