onsdag 23. oktober 2013

En bønn for Venezia av Marina Fiorato

En bønn for Venezia er Marina Fiorato sin femte roman. Jeg har lest tre av de fire andre, og likte Botticellis hemmelighet spesielt godt. Alle hennes bøker har handling fra Italia, og i tillegg til å ha mye spenning i historien er hun en mester i å få frem stemninger derfra.

Forlag: Vega 
Original tittel: The Venetian contract
Norsk tittel: En bønn for Venezia
Forfatter: Marina Fiorato
Oversetter: Helene Limås
Format: Innbundet
Sideantall: 418
Utgitt: 2013
Kilde: Leseeksemplar


Dette røper Vega forlag fra handlingen:
Året er 1576, fem år etter det ottomanske nederlaget i slaget ved Lepanto. Et tyrkisk skip seiler ubemerket inn i Venezia med en dødelig last om bord, og i løpet av noen få dager blir byen smittet med pest. Med det tyrkiske skipet kommer også en annen gjest til Venezia - Feyra, en ung og vakker legekyndig kvinne, på flukt fra en fremtid som sultanens konkubine.
Feyra møter Palladios livlege Annibale Cason, og sammen bestemmer de seg for å prøve å redde Venezias innbyggere. Men kan de redde hverandre og kjærligheten?

En bønn for Venezia er en flott skildring av hvordan det kan ha vært i Italia på Leonardo Da Vinci`s tid. Dette er en bok om pesten og dens herjinger, men den beskriver også motsetningene mellom de kristne og muslimene på en fantastisk måte. Det er artig å lese hvordan Feyra savner minareter og kupler samtidig som hun synes mange av skikkene til de kristne er uanstendige og ekle. Feyra er en ekte helt, med utrolig taiming på hendelser i livet sitt. Hun blir forfulgt gjennom Venezias gater og i det hun ikke klarer å løpe lenger og segner sammen foran en dør, er det tilfeldigvis akkurat den døren hun hadde som mål å finne. Bare sekunder før hun blir fakket av forfølgerne sine, åpnes døren og hun er reddet. Tilfeldigheter gjør også at hun redder huset hun bor og jobber i fra å brenne ned. Huseieren, som ville brenne alle tegningene sine, den mektige arkitekten Palladio viser raskt interesse for den unge muslimen han har fått i hus. Litt rart, siden befolkningen ellers er veldig skeptisk til dette "folkeslaget" fra Konstantinopel. Palladio har fått i oppdrag å få bygget en kirke på en spesielt hellig tomt, for å blidgjøre Gud, sånn at han skal få slutt på pesten.

Synet som møtte henne, fikk hjertet til å slå så hardt at hun nesten falt ut i rommet. Mesteren satt i den samme stolen hun akkurat hadde reist seg fra, og over ham sto et grusomt, svartkledd monster med krumt nebb. Det så ut som om det gjorde seg klar til angrep.

Her møter den pliktoppfyllende og hardtarbeidende pestlegen Annibale og Feyra hverandre. Annibale var den beste legen i kullet sitt, og Palladio har bestemt at han skal være legen hans. Annibale er ikke begeistret for å skulle bruke så mye av sin tid på å pleie en mektig mann, som ikke er syk en gang.

Har du likt de andre bøkene til Marina Fiorato, vil du like denne her også. Den er spennende tvers igjennom, og maler et stemningsfullt bilde av landet og tiden. Som vanlig har forfatteren tvunnet romanen rundt en hel del historiske hendelser, og de historiske merknadene på slutten, gjør romanen fullkommen. Her står det om kjente bygninger, personer og tradisjoner som fremdeles holdes i hevd.


3 kommentarer:

  1. Artig å lese at du like disse så godt..
    Jeg er 400 sider ut i Botticelli, den er gansek fornøyelig, men engasjerer meg ikke 100 prosent hele tiden..kanskje fordi jeg ikke helt tror på røverhistorien...?

    SvarSlett
    Svar
    1. For røverhistorie er det, en må vel bare ta det for det det er. Husker at jeg syntes boken var fornøyelig men litt "lang". Kunne med fordel vært kuttet med noen sider.

      Slett
  2. Nå har jeg lest ferdig Glassblåseren i Murano, som jeg likte veldig godt. Skriver en anmeldelse i løpet av kvelden tenker jeg.. :) Skal nok lese denne også..

    SvarSlett