torsdag 25. mars 2021

Lyst mørke av Geir Jacobsen

Geir Jacobsen holder til i Trondheim, hvor han arbeider som advokat. Med Lyst mørke debuterer han som forfatter, med en forbausende fantasifull og leken roman, om sorg og savn, og verdien av gode venner. 

Fra bakpå boken:
Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire. Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre amatører som oss selv. 

Året er 1986. Verden står i spenn. En familie blir rammet av en tragedie som snur tilværelsen opp ned. Gjennom våren og sommeren følger vi en tolvårings forsøk på å lime seg selv og familien sammen igjen. Fortid og nåtid blandes sammen med skjøre drømmer, i et famlende forsøk på å finne veien videre. Lyst mørke er en gripende og sår historie om barndom, familie, vennskap, savn og kjærlighet.


Åpningsscenene i denne romanen plasserte meg godt nedi stolen, for skildringene av den høyt elskede pappaens sykeleie og død, og de tre som sto tomhendte tilbake, var heftige saker. Handlingen går over til å skildre denne pappaen som er død, og med det blir lesingen adskillelig lystigere lesning.

Det var vel i 1981 jeg fikk meg undulat, og døpte den for Zico. Jett om gleden var stor da navnet dukket opp i hovedpersonens minner om sin far. Geir Jacobsen gir oss mulighet for mange sånne små gledeshyl, hver gang sceneteppet spinner av gårde et minne fra 80-tallet, Live Aid, Bobbysocks, Tsjernobyl og Olof Palme, eksemplene er mange, men heldigvis ikke for mange.

Før pappa blir lagt inn på sykehus for siste gang, tar han med seg sin sønn for å kjøpe is. Scenene er hjerteskjærende, og disse setningene viser litt av språket, som letter på trykket ved å være lekent:

      Han klappet meg helt inntil seg. Vi satt skulder ved skulder og smurte vår siste rest av tålmodighet, med is på pinne. Etterpå vaklet vi oss hjemover på ustødige bein. Vi limte beina til bakken og var de mest tosomme menneskene i hele verden. Vi lot tiden gli langsomt forbi. Det var en helt uvanlig mandag - vi hadde all verdens tid å miste.

Vi blir godt kjent med pappa i løpet av de første hundre sidene. Han var glad i sirkus og i å fortelle historier, noe barna hans hadde stor glede av. Når han dør, er de bare tre igjen, og plassen hans er det ingen som kan fylle. Pappaens frie fantasi, som tok dem med over alt finnes ikke mer, og hovedpersonen vår savner ham og historiene hans noe helt forferdelig. 

Tankene jeg sitter igjen med etter å ha lest denne romanen handler om hvor viktig det er å leve mens vi lever. Å bli voksen er en vederstyggelighet, for da slutter vi jo å lyve, finne på og late som. Det var utfordringer med denne farens oppførsel, han fikk ikke lov å gå på konferansetimer på skolen, for mamma visste ikke hva som kunne ramle ut av munnen hans, av historier. Men, stort sett gjorde han nok seg selv og de rundt seg lykkelige. 

Heldigvis har hovedpersonen vår venner rundt seg, som tar seg av ham når sorgen rammer, og et trygt hjem med mamma og lillesøster, farmor og farfar. 

Lyst mørke er en nydelig historie, om vennskap og sorg. Den er skrevet på en måte som får leseren til å smile nesten hele tiden, selv om kontrasten er stor til de sekvensene hvor sorgen skildres. Tenker dette er en fin roman å lese, også for 12+ som har opplevd dødsfall i familien i så ung alder. 

Anbefales!

Forlag: Publica
Utgitt: 2021
Sider: 300
Kilde: Leseeksemplar

11 kommentarer:

  1. Det er så bra at du leser ungdomsbøker. Så holder jeg meg oppdatert og får innblikk i en del av littearturen jeg ikke har lest siden jeg var tenåringsmamma. Denne virker bra :)
    Stille i bokbloggverden for tiden. Hm.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sant det er stille? vi får holde koken vi :) Lyst mørke er vel strengt tatt ikke en ungdomsbok (måtte sjekke om jeg hadde skrevet det noe sted) men jeg tenker at den er fin for unge som har opplevd sorg i nære relasjoner. 80-tallet er forbeholdt oss "gamlisser" :)

      Slett
    2. For noen uker siden skrev du om en annen bok skrevet far 80 tallet. Jeg har tenkt en del på hvordan ungdomsårene mine var. Det skjedde mer- men jeg har det bedre som "gamliss".

      Jeg tolket det som en ungdomsbok. Men nå er det jo mer sannsynlig at jeg leser den :)

      Slett
    3. Ja, tilfeldighetene ville ha det sånn at det ble flere 80-tallsbøker på rad. Selv synes jeg det er vanskeligere med denne siste overgangen enn den i puberteten, men jeg venner meg nok til det :)

      Slett
  2. Denne ligger klar til å bli lest her. Så får lese din anmeldelse etterpå

    SvarSlett
    Svar
    1. God idè, spent på hva du synes :)

      Slett
  3. Jeg er spent på denne, så jeg skummet bare fort her, men så at du likte boka. Det er no bra.:)
    Forfatteren bor ikke så langt fra meg, men jeg vet ikke hvem han er. Var oppslag på en av mine nærbutikk-sentre om boka i salg. Artig:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så artig at han bor der med deg da :) Du kan glede deg til å høre om denne gøye pappaen, selv om historien er tragisk for sønnen.

      Slett
    2. (ikke med meg, da;)
      hehe..

      Fint å kunne glede seg til en bok, men jeg har så mange liggende her, at når den blir lest aner jeg ikke, men satser på april:)

      Slett
  4. Jeg får ikke tid til noe blogging før over påske, men kan jo kommentere litt.Mannen min leste ferdig den boka i går, det var ei damebok sa han. Hææææ, sa jeg. Det var alt for mange merkelige sammenheng og bilder forfatteren hadde og han forklarte i en merkelig setting. Han synes den ikke var noe bra. Det var hans mening, jeg skal lese den etter hvert og tror jeg vil like litt i allefall, mer i min gate. Ha en fin PÅSKE.
    Jeg sitter her med hundrevis av bilder jeg har plukket fram og skal konvertere til trykk, så valgene er ikke lette. Men katalog blir det bare jeg får levert alt på tirsdag etter påske.

    SvarSlett
  5. Lytter denne nå - en fin historie, velskrevet også. - Fin omtale du har gitt, Tine.

    SvarSlett