Så møt meg på hjørnet klokka åtte av Camilla Bøksle

Åttitallet er liksom mitt tiår, det var da jeg var tenåring, jeg var russ, og jeg ble mamma og gift kone. Det travleste tiåret i mitt liv, men akk så gøy vi hadde det. Camilla Bøksle debuterte som forfatter i 2019 med romanen Det er vakrest når det skumrer, som jeg likte veldig godt, så gleden var stor da jeg så at hun har kommet med ny bok.

Forlaget om handlingen: 
Så møt meg på hjørnet klokka åtte er en oppvekstroman om to jenter som lever i et ungdomsunivers preget av telefonering og brevveksling, av Levis 501, Det Nye, Lionel Richie og Jon English. Romanen er satt til 80-tallets mer analoge hverdag, og er på mange måter et tidsbilde av en svunnen tid, men ikke desto mindre er tematikken i romanen tidløs. Hovedkarakteren Siv støter på ungdomsproblemer de fleste kan kjenne seg igjen i, men også utfordringer som er spesifikt hennes; Sivs pappa bor nedi gata, men det er det omtrent ingen som vet, heller ikke hans kone og tre barn – Sivs halvsøsken.

Forlag: SolumBokvennen
Utgitt: 2021
Sider: 415
Kilde: PDF fra forlaget

Siv og bestevenninnen Linda vil begynne å røyke, de er jo 15 år, og ikke barn lenger, så nå må de finne ut av hvem de vil være. De ligger i vannsengen, tygger Sorbits og ser på MTV, mens de skriver i Pusur-dagboken sin. De lytter til Pat Sharp og de voksnes snakk om Tsjernobyl og Challenger blir bare bakgrunnsstøy.

Begge jentene vokser opp uten en pappa, men mødrene deres er venninner og kommer fra samme sted på landet. I sommerferiene reiser Siv dit for å bo hos besteforeldrene, og Linda skal samme sted for å bo hos sin far i to måneder. Her møter de hvert år igjen Frode og Frode, to gutter på samme alder, som ragger rundt i en bil, og kjører jentene på butikken, når de treffer dem. Det er idyllisk og gjenkjennelig, og veldig artig å lese.

En dag kommer Per på besøk hos bestemor, og Siv faller pladask for ham. Han derimot, er ikke tynget av all slags følelser som holder ham nede, så Siv får ikke gjengjeldt alle de forvirrede følelsene hun har inni seg.  

Og dermed setter han i gang en kjedereaksjon av misforståelser, han slår uvitende taktslaget for den lille, skjebnesvangre disharmonien i relasjonen de skal ha.

Romanen handler mye om forholdet mellom Siv og Per, Linda blir lei av at Siv hele tiden snakker om Per, om hva han sa og gjorde, hvordan han ikke svarer på brev, og ikke er sånn som Siv vil at han skal være. Linda er opptatt av andre ting i livet, hun tar stilling til kvinnesaken, hun argumenterer og diskuterer med andre venner, og går i protesttog for Alta-vassdraget og andre viktige saker. Sivs oppmerksomhet befinner seg mye nærmere henne selv, og hennes person.

Vi følger jentene i årene frem til de er 20, og innimellom hører vi litt om denne pappaen til Siv som hun ikke har noe kontakt med. Hun tror moren kanskje har det, og får bevis på det en gang, men han forblir et sår i sjelen hennes som aldri vil gro.

Siden de ikke skal treffes. Hun er jo hans potensielle katastrofe. Hvis hennes eksistens ble lagt for dagen, ville livet hans ramle sammen. Og det må for all del ikke skje. Det må forhindres.

Tanken på å vokse opp med et så uavklart forhold til sin far, er til å få frysninger av. Jeg kunne ønske at Bøksle hadde forfulgt denne tematikken mye tettere, og latt oss slippe all den selvsentrerte sutringen til Siv. Hun gir oss nok et relativt troverdig bilde av en tenåring, men det er ikke tvil om at jeg likte Linda mye bedre enn Siv.

Romanen byr på flere gullkorn underveis, noen setninger og perspektiver som tok pusten fra meg. Når dette skjer kjenner jeg igjen stemningen fra debutromanen hennes, men det skjer alt for sjelden. 

Da jeg nærmet meg slutten på romanen, begynte jeg å revurdere mitt pastellfargede syn på 80-tallet, var det virkelig så gøy som jeg minnes? Selv lignet jeg nok mer på Siv enn på Linda på denne tiden, usikker og sjenert som jeg var, ikke så gøy å kjenne seg igjen i den kjipeste karakteren i boken ☺

Camilla Bøksle har et godt språk og et skarpt øye for detaljer, men denne i denne historien ble det for mye navlebeskuende tenårings"problemer" for min smak. På et tidspunkt leser Siv Magdalene Thoresen, og etter å ha googlet hennes navn, ble jeg inspirert til å lære mer om henne.