søndag 21. mars 2021

Uskyldens og Erfaringens sanger - dikt av William Blake

Siden det i dag 21 mars, i følge FN-kalenderen er Verdens poesidag, vil jeg bidra med noen ord om William Blakes berømte dikt Uskyldens og Erfaringens sanger. - Har du lest dikt i dag?

Etter anbefaling fra diktguruen min Anita gikk jeg i gang med denne diktsamlingen. Diktene og kobberstikkene som følger lyrikken, ble laget i 1790-årene. Boken jeg leser er en gjendiktning utført av Geir Uthaug, som kom ut i 1997. William Blake er en av de gamle poetene det ofte blir henvist til i andre bøker, noe som var grunnen til at jeg hadde lyst å lese noe av ham. 

Boken starter med et forord skrevet av Geir Uthaug, og en spennende introduksjon til William Blake him self, som jeg vil støtte meg til når jeg skal si noen ord om kunstneren. 

Han ble født i 1757 i London, hvor han bodde nesten hele sitt liv. Han og de fire søsknene opplevde ingen nød i oppveksten. Blake senior var sterkt imot den anglikanske kirken, et syn også sønnen arvet. De var begge interessert i Swedeborgs åndelige verden, spesielt siden William tidlig så både Guds ansikt og engler. Faren var ikke særlig fornøyd med at sønnen "så", dette skapte en splid i mellom dem, som vi kan se igjen i kunsten hans. I tegningen "Erfaringen" klipper en blind mann vingene av en liten gutt.

Det eneste sanne bilde av virkeligheten, er det fantasien skaper.


Men, faren forsto at sønnen var en kunstnerisk begavelse, så han slapp å gå på ordinær skole, men ble sendt på tegneskole på The Strand når han var 10 år gammel. Senere var han i lære i syv år hos en kobberstikkmester, og vi kan se flere av hans middelaldermonumenter blant annet i Westminster Abbey.


Som utlært etablerte Blake seg som bokkunstner, han utførte arbeider for Londons forleggere. Han var flink i sitt fag, men hans egne arbeider kom ikke i bokform. Da han giftet seg i Battersea kirke var konen analfabet, som så mange andre på denne tiden. Blake lærte henne å lese og skrive, og hun ble en dyktig medhjelper for ham. De fikk aldri barn, men lillebroren Robert bodde med dem, etter deres far døde i 1784. 

Da Robert døde noen år senere så Blake hvor lykkelige han var over å få komme inn porten til Evigheten, noe som la grunnlag for diktsyklusen i Uskyldens sanger. Det var urolige tider i Europa, og i England gikk det hett for seg med menneskerettigheter og til og med kvinnesak. Blake var politisk anlagt, men hadde ingenting til overs for den radikale intelligentsias rasjonalisme. 

I fortsettelsen får vi høre om hvordan diktene, med hammer og meisel ble hogget inn speilvendt i kobberplater. Det er litt av en bragd han utfører, og han kommer for alltid til å fremstå for historien, som den unike kunster han var. 


Nylest som jeg er både med Jobs bok og John Miltons Det tapte paradis, var det ekstra gøy å lese om hvordan Blake jobbet med, og ble påvirket av disse gamle tekstene. Han opplevde materiell fattigdom i livet, men levde med sin kone og beholdt sin integritet, helt til han døde 70 år gammel i 1827. 

"Han satt i sin seng med vennene rundt seg og ønsket døden velkommen sies det, med frydefulle sanger. Han hadde kjempet hardt for å unngå den åndelige død i dette liv, og noen annen død fantes ikke for ham. Jeg har alltid betraktet døden som å gå fra et rom til et annet, sa Blake".

Så var det diktene da. De er "enkle", i den forstand at jeg forstår hva som står der, og får noe ut av det jeg leser. Det hjelper selvfølgelig på forståelsen at det bakerst i boken finnes kommenterer til diktene, de gangene det føltes nødvendig. 

Han skriver om lammet som er hovedsymbolet i Uskyldens sanger. Han så på seg selv som et lite barn, i forhold til Gud som forstår barnas verden. Den lille sorte gutten er en kommentar til slavehandelen, mens diktet Blomsten kan tolkes som freudiansk seksualsymbolikk, eller sjelens fangenskap i kroppen, du velger selv.

Videre møter vi gutter (og senere piker) som blir borte, og som blir funnet, noen nydelige dikt til våren, og diktet Den syke rosen, som skildrer forførelse. Blake skildrer sjelenøden i diktet London, noe av det dystreste jeg leste i Erfaringens sanger

Jeg gikk inn for å bli kjent med William Blake med liv og sjel. Først leste jeg gjennom diktene, så leste jeg om Blake, jeg leste kommentarene til diktene, og så leste jeg diktene en gang til, samtidig med den rette kommentar. Læringskurven var bratt, men måloppnåelse var innen rekkevidde, så det var gøy!

Gjeteren

Hvor herlig er ikke gjeterens lodd!
Han flakker fra morgen til kveld.
Han følger sin hjord dagen lang,
og vet han skal rose dem vel.

For han hører søyens røst
som svarer det brekende lam.
Han vokter dem vel
når de ligger i ro, 
for de vet de er trygge hos ham.


8 kommentarer:

  1. Å ja, var ikke dette en fin bok. Jeg ble også veldig fascinert av Blake og skal lese mer av ham. Tenker å bestille biografien Geir Uthaug har skrevet også.

    (Fun fact: Geir Uthaug ble nevnt i bokprat i går mellom Jørgen Brekke , Pascal Engman og Hilde Sandvik på krimfestivalen. Sandvik nevnte at Brekke har mange referanser i sine bøker og i den siste ble Geir Uthaug nevnt, hvorfor lurte hun på?)

    Flott innlegg Tine:) Glad du likte boka, hvis jeg tolket deg rett:)
    Hilsen "diktguruen";) som sitter inne mens snøen laver og blåser ned utenfor. Ha en fin søndag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for supert lesetips Anita, ikke farlig å lese dikt, når det er så lett å forstå :) Artig med Geir Uthaug, jeg har også notert meg biografien om Blake. Tror jeg må finne frem innslaget fra Krimfestivalen og se hva det gikk i.
      Å nei! snør det? Her i Bergen er det vår, og vi har bestemt oss for å kjøre til Snåsa på lørdag, vil IKKE ha snø på veien :)

      Slett
    2. Er glad for at du likte:)
      Ja, du må finne innslaget, det snakkes ikke så mye om Uthaug, men artig lell..

      Ja, huff, snør et snør, marsrie nummer to.
      Ikke legg om til sommerdekk i alle fall når dere drar nordover.

      Slett
  2. Gratulerer til Anita! Diktguru er en hederlig tittel :)

    Digger Blake.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja sant?! digger at hun stadig vekk lirker meg ut på glattisen :) Nå kjenner jeg jo Blake også, kommer til å hilse til hatten, neste gang han dukker opp i en bok :)

      Slett
  3. Så spennande. Eg las ei bok for mange år sidan, "Burning Bright" av Tracy Chevalier. Det handlar mellom anna om ein radikal poet, William Blake. Seinare har han vore der i bakgrunnen. Eg skulle jo ha lese han, men... I februar 2020 var eg i London og fekk med meg ein fantastisk utstilling av Blake sine tekstar og bilete. Eg drog med meg heim litt engelsk, men denne på norsk frista. Takk for tipset!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre, og takk for boktips! Vi har planer om Londontur i november, skal sannelig sikte meg inn på litt Blake da :)

      Slett