I 1988 blir den unge historikeren Saul Adler påkjørt av en bil idet han skal til å krysse det ikoniske fotgjengerfeltet i Abbey Road. Tilsynelatende uskadd reiser han seg og går for å møte kjæresten sin, kunststudenten Jennifer Moreau. Den dagen gjør Jennifer det slutt med Saul, men de skilles ikke før hun har fotografert Saul som krysser Abbey Road, i hvit dress, som den avdøde John Lennon.
Etter bruddet reiser Saul til Øst-Berlin for å forske på livet på den kommunistiske siden av muren. Her innleder han forhold til mennesker som skal komme til å hjemsøke ham resten av livet, blant andre tolken Walter Müller, som kanskje eller kanskje ikke er en Stasi-agent, og hans eksentriske søster, Luna. Samtidig gjør Saul et dypdykk i sin egen underbevissthet og strever med komplekse minner om sin autoritære far og voldelige bror, sin avdøde mor og bruddet med kjæresten.
Portrettet som skrives frem av Saul er glimrende lesning. Jeg elsket måten Levy får frem personligheten hans, hvordan små historier fra barndommen viser oss hvorfor han er som han er.
Med sine klare blå øyne, høye kinnbein og utdannelse som ikke falt i smak hos far og storebror, fikk han mye pes av dem, før far døde, og kritikken stilnet. Påkjørselen og at kjæresten sa takk og farvel, fikk allikevel frem den gamle følelsen av å bli rundjult.
Romanen byr på flere typer tilfeldigeter, diffuse underligheter og litt surrealistiske hendelser. Naboen til Saul blir satt ut når hun spør ham om etternavnet hans, og konstaterer at det er jødisk. Ting blander seg sammen i bevisstheten til Saul, noe som fører til irrasjonelle tanker som vipper ham litt av pinnen i blant.
Dette skrev jeg etter å ha lest halve boken, frem til da var handlingen medrivende og interessant. Sauls opplevelser i DDR, og skildringene av livet og menneskene like før muren ble revet fanget oppmerksomheten min.
Det skjer noe med romanen ca. halvveis, hendelser blir repetert, vi er i 2016 hvor Saul og Jennifer har blitt mye eldre. Saul ligger i en sykehusseng og alle karakterene fra tidligere i romanen kommer på besøk til ham. Noen kommer og går gjennom veggen, og jeg antar at det meste som skjedde herfra og ut bare foregikk inni Sauls hode.
Mannen som så alt var lett å lese, jeg bestemte meg tidlig for å ikke prøve å holde handlingen i virkeligheten, så jeg "jobbet" ikke like hardt med lesingen. Jeg hektet meg på de mellommenneskelige skildringene og det fine språket, og fikk en fin leseopplevelse, uten "dobbelttapping".
Vil du vite mer om handlingen, klikk deg inn på
Beathes bibliotek og les hennes flotte omtale!
Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2020
Sider: 250
Kilde: Leseeksemplar
Interessant. Jeg fikk både lyst og ikke yst til å lese boken. Jeg er nok ganske glad i handlinger som bare finnes i personens hode. Så det hørtes interessant ut, men det var likevel som om jeg ikke helt får taket på hva boken handler om, som gjør at jeg ikke har lyst til å lese den :-)
SvarSlettHa en riktig fin påskehelg!
Fikk vel ikke helt taket på handlingen jeg heller, men den gir et godt bilde av DDR like før og like etter murens fall.
SlettDet var jo egentlig en interessant grunn i seg selv :-)
SlettUtenom det vanlige er denne boken,det er helt sikkert. Blir så fascinert av alt det som ikke står i klartekst i bøkene hennes. Kjekt å se at du også hadde lest og skrevet om denne i dag. Hva betyr "dobbelttapping" i denne forbindelse spør hun og føler seg rimelig blond til tross for at det er lenge siden et frisørbesøk har vært foretatt og etterveksten kan avsløre at hun slett ikke var så blond som hun skulle ha det til ;-)
SvarSlettDenne typen romaner tolker du mye bedre enn meg, tenkte faktisk da jeg leste at denne liker sikkert Beathe :)
SlettDobbelttapping, er ufrivillig tapping med fingeren på Kindelen hvis jeg kjeder meg når jeg leser... Det skjer innimellom, men altså ikke her :)
Når det gjelder parykken, ikke snakk, jeg hadde utsatt et frisørbesøk lenge da vi nådde fredag den 13 mars :)
Aha,sånn å forstå! Ja,det er fint med de bøkene som ikke følger en linær handling og at man som leser må jobbe litt og gjerne dyppe stortåen ned i handlingen for best mulig utbytte.
SlettGlemte å takke for link så da gjør jeg det nå :-)
Alltid kjekt å kunne hive på en lenke til din omtale :)
SlettLeste bare de siste par setningene dine, siden jeg har tenkt å lese boka selv- den er bestillt i papir.
SvarSlettElsket de to andre bøkene hennes på norsk:) Varm melk og Svømme hjem.
Liker du skrivestilen, kan du glede deg :)
SlettKommer rett fra Beathes kommentarfelt.
SvarSlettSier det samme her. Har lyst til å lese, men kanskje ikke på norsk. Får se hvor tålmodig jeg klarer å holde meg. Spesielt fristet av dette med muren og DDR. Noe med murens fall i litteraturen (eg Erpenbeck) som appallerer. Kanskje det er alle bildene det bringer med seg, nostalgi og forgangenhet, vet ikke, men jeg liker det dere skriver om denne boka.
(nb, har lest Holtermaninnlegget også, suger til meg alle tips om seriekrim)
Det var livet bak muren kontra "foran" som fenget mest. Som jeg sa til Anita, jeg gikk meg litt vill i virkemidlene og brukte mye energi på å få alle brikkene til å passe under lesingen, men nå etterpå kjenner jeg at historien var godt snekret sammen.
SlettEr akkurat ferdig med denne og likte den godt som de andre av Levys romaner, men denne har så mange lag og frem-og-tilbake at jeg må fordøye den mer før jeg skriver om den rett og slett..
SvarSlettBåde det og om DDR- og mannens- Sauls psyke og relasjoner, og virkemidlene Levy bruker.
Du har rett, her er mye å fordøye. Jeg har en tendens til å la meg irritere av "virkemidler" synes ofte at det tar oppmerksomheten vekk fra handlingen. Gleder meg til omtalen din :)
Slett