Vår - en dagsaktuell og skremmende samfunnsskildring fra Ali Smith

Vår er den tredje boken av i alt fire, hvor Ali Smith skriver frem bilder av vår tid. Jeg har lest Vinter og Høst og ser nå frem til å lese Sommer, når den kommer. Tilfeldighetene ville ha det til at vi satt oss ned for å se Netflixserien Collateral, som skildrer forholdene for asylsøkere i Storbritannia på akkurat samme måte som Ali Smith gjør i Vår - skremmende!

Fra bakpå boken:
På en øde jernbanestasjon nord i Skottland står fjernsynsregissøren Richard Lease. Han har nylig mistet venninnen Patricia i kreft, og for lenge siden mistet han kontakten med datteren Elisabeth. For Richard er håpet ute. Nå er han i ferd med å kaste seg foran toget, hvis det noen gang kommer.
I London er Brit, på jobb i en fengselslignende interneringsleir for asylsøkere og flyktninger. En dag skjer det umulige: en jentunge i skoleuniform vandrer rett forbi vaktene og inn til ledelsen. Derfra får hun utrolige ting til å skje, som at toalettene blir vasket. Da jenta forlater leiren og setter seg på et tog, følger Brit med. 

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019/på norsk 2020

Sider: 301

Kilde: Leseeksemplar

Ali Smith har etterhvert blitt en av mine favorittforfattere, og med Vår klatrer hun opp, enda et par hakk på "the ladder of fame". Romanen gir leseren noe å jobbe med, les for all del sakte, nyt variasjonen i språket og underteksten, som utfolder seg underveis. Jeg opplevde det som magisk, og ble flere ganger oppriktig tatt å sengen, av hva hennes språkbruk og skrivestil gjorde med meg.

Romanen lener seg på det dagsaktuelle tema migrasjonskrisen, men fokus er på hva det betyr for menneskene som blir mer eller mindre oppbevart i interneringsleirer i landet de har kommet til. Smith skildrer disse ansiktsløse "ikke-menneskene", på en måte som gjorde meg stresset da jeg leste. Ikke blir de informert om hva som skal skje fremover, og ikke har noen følelse av medbestemmelse over eget liv, jeg kjenner jeg får frysninger bare ved å skrive det.

Hun hadde rast, for få dager siden, om den britiske regjeringen og Irland. 
Det er mulig de ikke vet hva de gjør, hadde hun sagt. Det er også mulig de vet nøyaktig hva de gjør. Jeg vil ikke tilgi dem, ingen som vet hvordan det var, vil det. Å røre opp i det gamle hatet. 

Rammefortellingen er forsåvidt både eventyrlig og enkel, Ali Smith benytter seg av trikset "å fortelle en historie ved å ikke fortelle den". Les mellom linjene når du hører om den forvirrede regissøren som har en imaginær datter, unge Florence som fremstår som usynlig og magisk, og om kaffevogndamen Alda som forteller oss historier fra utrenskningen av Høylandet på 1700-tallet.

Med en regissør og en manusforfatter i hovedrollen blir mange av detaljene i boken fortalt ved hjelp av referanser til film og litteratur. Forfatteren Katherine Mansfield og lyrikeren Rainer Maria Rilke blir nevnt, noe som ansporer meg til googling og videre lesning.

Det er mange sterke scener i denne boken, men den jeg virkelig kjente på kroppen var reaksjonen til Brit, da hun var tilbake på jobb og fortalte en kollega hvor hun hadde vært. Han snakket lenge til henne på gælisk (eller noe) og hun ble skikkelig frustrert, en frustrasjon jeg selv kjente på etter å ha lest en hel side med gæliske ord.

Jeg skjønner faen ikke bæret av hva du plaprer om, sa hun. 
Mhm, sa han. Men det er jeg rustet for, skjønner du. 
Alle de overtroiske greiene du lærte der oppe som barn, må ha fritert hjernen din, ropte hun etter ham bortover gangen, med pulsen dirrende i halsen.
Den dirret som om hun var en streng på et musikkinstrument som ble spilt på mot sin vilje. Andre språk burde ikke være lov i England. Storbritannia. Hun mente Storbritannia.

Med Vår utvider Ali Smith horisonten min, hun stiller spørsmål ved hvorfor det bare er eliten som skal vite? hvem er de nye verdenstyrannene? og hva er det som gjør at høyresiden vokser? Hun setter fokus på hvordan media gjør menneskene betydningsløse og ikke minst hva forvaring gjør med et internert menneskes psyke.

Selve handlingen er fortryllende og leken, men den alvorlige undertonen ligger og dirrer hele veien. Les og nyt, dette er mesterlig litteratur!