søndag 10. mars 2019

Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg

De som kjenner mine lesevaner vet at jeg tidligere har slitt meg gjennom et par av Sara Stridsbergs tekster. Det var derfor med stor skepsis jeg begynte på Kjærlighetens Antarktis, en roman som raskt skulle vise seg å gjøre kål på alle mine fordommer mot denne forfatteren.

Forlaget om boken:
En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Sider: 301
Kilde: Leseeksemplar

Historien kan høres litt surrealistisk ut, siden hovedpersonen er død, og handlingen hopper frem og tilbake, før og etter hun ble drept. Dette er historiefortelling på genialt plan, samtidig som hun skildrer en hverdag som dessverre er høyst aktuell for mange.

Hovedpersonen vår er med ett unntak anonym, noe jeg tolker som at skjebnen hun har blitt tildelt, kunne rammet hvem som helst. Hun er narkoman, men skildres først og fremst som et menneske. Vi tar del i hennes oppvekst, og når vi blir kjent med foreldrene og traumet familien opplevde da de mistet et barn, forklarer det på en måte hvorfor hun er som hun er i dag.

Hodet mitt faller ned i det våte gresset. Det styrter et mykt regn over den lille skogen, en kald stripe sol som brer seg sakte over trekronene når han kjører inn igjen mot byen med meg i bagasjerommet.

Igjen og igjen kommer vi tilbake til drapet på henne. Vi får stadig nye opplysninger, samtidig som bildet utfylles av de konkrete hendelsene i livet hennes. Hun er tilstede i verden, det har gått mange år siden hun ble drept, men hun følger stadig vekk med på Solveig og Valle.

Det ble ingen klump i halsen under lesningen, men den rørte noe ved meg. Det triste er tanken på at mange mennesker lever sånne liv som hun vi ble kjent med i Kjærlighetens Antarktis. Når jeg leste slutten ga tittelen på romanen fin mening, og jeg kan ikke annet enn å slutte meg til jubelkoret, av alle de som har lest og likt boken.

Det er mange som leser Sara Stridsberg om dagen, jeg fant to bloggomtaler:

20 kommentarer:

  1. Jag har inte läst något av henne, men har hört väldigt mycket om hennes böcker.

    SvarSlett
  2. Tack för smakbiten Kände inte till boken.

    SvarSlett
  3. tack för smakbiten, vill inte läsa denna.

    SvarSlett
  4. Har inte läst något av Stridsberg, men den här verkar intressant. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten. Har ju såklart hört om hennes böcker, men har inte läst något. Än i alla fall

    SvarSlett
  6. Har läst annat av Stridsberg men inte den här. Än. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. tack för smakebiten! brukar gilla Stridsberg. ska låna den här av dottern som fick den i julklapp av mig

    SvarSlett
  8. Hört talas om denna bok, var hon inte nominerad till något fint pris? Jag brukar bli besviken när jag läser prisbelönta böcker. Men denna kanske är ett undantag. Tack för smakbit, den väckte nyfikenhet

    SvarSlett
  9. Ja, var ikke denne fin? Den gjorde noe med en, den fikk iallefall min hjerne til å tenke på mye og hvor lavt et menneske kan falle i synet på seg selv, sin fam. samfunnet osv

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig fin, og overraskende enkel å komme gjennom. Sjelden en kommer så tett på misbrukere og livet de lever.

      Slett
  10. Tack för smakbiten jag har inte läst något av Sara Stridsberg.

    SvarSlett
  11. Har inte läst något av den författaren. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  12. Känner till boken men har inte läst. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  13. Så bra at du fikk rokket ved dine Stridsberg-fordommer. Tok du denne, så tar du Drømmefakultet også.;)
    Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg glad for også, du skulle sett meg når jeg leste, den skeptiske nyven gikk mer og mer over til smilerynker :) Drømefakultetet skal bli!

      Slett
    2. Artig!
      Og ja, Ingalill: Så tar jeg Darling River. Men først etter en krimstim i mars, og noe tvangslesing.

      Slett
  14. Da anser jeg forholdet mellom deg og Sara som reparert!
    What's not to like. Du tar Drømmefakultetet og Anita tar Darling River.

    SvarSlett
    Svar
    1. Phew, helet og fint, nå er jeg klar for nye utfordringer :)

      Slett
  15. Ettersom jeg har denne på vent, ble det foreløpig bare skumlesing, men jeg registrerer at du også ble rørt og slutter deg til jubelkoret. Jeg er på "svenke-bølgen" og akkurat nå hører jeg "La oss håpe på det beste" av Carolina Setterwall, "Kjærlighetens Antarktis" blir neste bok ut :)
    Spent på hva du synes om skogen og ulvesporinga!!

    SvarSlett
  16. Glad du likte Kjærlighetens antarktis. Jeg holde rpå med den nå. Nyter noen sider om dagen
    Jeg kjenner skyld for at du leste Medealand... ;)

    SvarSlett