Lo og hennes far gjør nattlige utflukter i en gammel Jaguar gjennom de brennende skogene i en ukjent europeisk by. Lo er en drøm og et speil der også andre skjebner kan skimtes. Dolores Haze er på ferd ut av Vladimir Nabokovs Lolita-roman mot barselsengens død i Alaska. I Jardin des Plantes i Paris vil en vitenskapsmann lære en fanget hunnape å tegne. En ukjent mor kjører omkring på de opplyste motorveienes sirkler utenfor byene.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2010/på norsk 2011
Sider: 283
Kilde: Biblioteket
Inspiratør: Marianne
Dette er mer en kapitulasjon enn en bokomtale, for jeg har bare de første 82 sidene (+ de siste 2) å bygge min uttalelse på. Jeg begynte lesingen med stor tro på at jeg skulle like denne boken, men med en slengtanke tilbake på Medealand og hvordan den var skrevet. Jeg kan godt lese historier med et språk som vandrer, er filosofisk og malerisk og ikke akkurat gir meg handlingen i klar tekst. Denne gangen måtte jeg gi tapt, for jeg klarte ikke skille fra hverandre de forskjellige handlingene. Det jeg hadde lest frem til min overgivelse verken sa, eller ga meg noe. Det er sikkert ikke riktig å gi boken terningkast, siden det nok er meg som ikke har forstått hva det går i, men i denne sammenheng er terningkastet og omtalen et "note to self": ikke anbefal!
Ble du nysgjerrig på forfatteren etter å ha lest dette, ta en titt på bloggere som har et mye bedre forhold til boken: Den har jeg lest, Bokstavelig talt og Moshonista
Har du lest Daniel Pennacs The Reader's Bill of Rights? En av de viktigste rettighetene er å ikke fullføre en bok. Jeg synes du holdt ut lenge med en bok du ikke fant tonen med (selv om jeg jo elsket den). Det er for mange bøker der ute til å bruke tid på bøker som ikke gir oss noe. Det er litt som med bøker som med mennesker... det er viktig med den spesielle kjemien for å få en god opplevelse.
SvarSlettTakk Marianne, tar gjerne litt trøst med på veien. Det skal mye til for meg å avbryte, men denne gangen var det faktisk ikke vanskelig :)
SlettJeg er selvfølgelig helt uenig med den forrige kommentaren
SvarSlett, motto: livet er for kort til å drive med avbrytelser.
Alt trenger ikke nødvendigvis være behagelig, og er det nå Stridsberg er ekspert på så er det å trenge seg inn, spre alt det du ikke vil tenke på, alt det du ikke vil vite foregår, både i menneskesinn, bakgater og nabohus. Når det gjelder Stridsberg nekter jeg å anrope smaken og baken. Jeg forstår ganske enkelt ikke at boka ikke virker på deg - hvordan du kan være uimottakelig.
( , man må vel bare innse at slik er verden -)
Nei, her er det ikke snakk om å anrope smaken og baken. He, he.... godt sagt! Jeg forsto rett og slett ikke det jeg leste, og nå en uke etter jeg har avbrutt måtte jeg gå tilbake å sjekke hva dette var for en bok, for jeg husket ingenting. Jeg har ikke noe imot bøker som dytter meg utfor komfortsonen, men dette var andre forsøk, og jeg er fremdeles ikke med. Sånn kan det gå :)
SlettJeg ble litt nysgjerrig på denne forfatteren nå jeg så jeg noterer ned navnet i tilfelle jeg skulle få lyst til å prøve meg litt....
SvarSlett