torsdag 26. juni 2014

Mørketid av Jorun Thørring - blodfersk krim!

Mørketid er den tredje boken i serien om Aslak Eira. Glassdukkene og Ildens øye var så spennende at det var med stor forventning jeg så frem til 17 juni, når Mørketid hadde sin lansering.

Forlaget forteller om boken:
Et lik oppdages i en gammel, nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært ubebodd i over 30 år. En tidligere elev har opplysninger om saken, men blir drept før møtet med politiet. Førstebetjent Aslak Eira avdekker raskt at alvorlige overgrep skjedde ved skolen, og utfordres samtidig av minner fra egen internatskoletid.
Hjemsøkt av fortidens spøkelser får Aslak Eira enda en drapssak på bordet. Noen vil hindre at sannheten avdekkes, men polarmørket skjuler ikke alle spor.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 17 juni 2014
Sider:348
Sjanger: Krim
Kilde: Leseeksemplar

Min mening om boken (ingen røpere):
Fra og med side hundre eller deromkring fant jeg tonen med denne boken. Før det var det noen kameler som måtte svelges, men spenningen tok seg betraktelig opp når jeg var kommet godt i siget. Jorun Thørring er flink å gi oss mange alternative gjerningsmenn, og jeg hadde vært innom flere før det ble avslørt mot slutten. Absolutt en spennende krim å anbefale, men for meg som hadde lest de to foregående bøkene ganske nylig ble den veldig lik dem.

Hun følger malen etter de to foregående bøkene, hvorfor forandre på noe som fungerer? For meg ble handlingen veldig tradisjonell og forutsigbar. Spenningen forsvant litt i haugen av klisjèer som i begynnelsen fulgte tett på hverandre. Etterforskerne kjenner vi jo, så noen bihistorie her er det ikke tale om i særlig grad.
Boken starter med funnet av et gammelt lik og like etter etterforskningen settes i gang, drepes en kvinnelig narkoman, som har prøvd å kontakte Eira med informasjon i saken. Aslak Eira og hans kollega Kine Berger besøker pårørende og psykologen til den døde kvinnen. Søsteren til den døde kvinnen er NAV ansatt, og hun blir beskrevet sånn som vi "vet" alle navansatte er. Søsteren Kristine, oppfører seg også sånn som vi tenker oss at alle storesøstre til rusmisbrukere vil oppføre seg. Til og med psykologen sitter der i et gammelt lokale i sine cordfløyelsbukser og colabunnbriller. Ikke mye originalt her nei.
Det skjer mange drap i denne historien og utrolig mange av de involverte har selv bodd på Fredheim i sin barndom. Kripos blir nevnt, men de kommer ikke på banen før morderen er tatt. I virkeligheten ville de vel dukket opp ganske kjapt i en liten by som Tromsø?

Tromsø er en liten by, men måten "tilfeldighetene" hoper seg opp i begynnelsen av denne boken tilsier at byen skulle vært mye mindre. Jeg har en "greie" med sånne tilfeldigheter som må til for at handlingen skal henge sammen, og henger meg fort opp i dem. Når jeg leste denne boken hadde jeg tre avmerkinger før side 50. Disse skal jeg ikke utbrodere for dere, for det er ikke alle som henger seg opp i disse detaljene. Når vi kommer til kapittel 18 introduseres den anonyme stemmen til morderen. Det røpes ikke om det er en mann eller en kvinne, ei heller hvem av karakterene det kan være.

I mange krimhistorier blir etterforskeren involvert i kriminalsaken, Fra introen til forlaget kan en få inntrykk av at Aslak Eira blir involvert  her, men dette var såpass nedtonet at jeg pustet lettet ut.

Timene føk fort på terrassen på St.Hansaften

Det hadde vært artig å hørt om det er flere som reagerer på at etterforsker eller dens familie blir involvert i saken, eller hvilket forhold dere har til tilfeldigheter?

6 kommentarer:

  1. Hm .. du virker litt mindre positiv til bok nr tre av Thørring. Bøkene står på leselista mi. Bør jeg lese de to første, men hoppe over den tredje og siste?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er sikker på at når du har lest de to første så bare må du lese nummer tre. Hun skriver bra, og mesteparten av boken er spennende så det holder. Bok nummer to handler litt for mye om sønnen, mens denne hadde for mange tilfeldigheter. Men, men jeg kommer garanter til å lese neste bok :)

      Slett
  2. Jeg er heller ikke særlig glad i tilfeldigheter, og hvis forfatteren har gått til det skritt å gi en av karakterene spaltet personlighet blir jeg så eitrende sinna. Den vinklingen er bare så utrolig oppbrukt. Jeg har ikke lest noen av bøkene i denne serien enda, men bok nummer en står på leselista :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg, at en karakter plutselig viser seg å være en helt annen er det ikke så lett å følge med. Ingenting av det her da, men jeg vet en bok som har det... Krim fra Tromsø er jo ikke å forakte, så det er ikke noe å stusse på å begynne på serien :)

      Slett
  3. Det finnes en grense for tilfeldigheter og når man krysser den blir bøkene ofte uinteressante. Jeg må hvertfall tro delvis på innholdet, eller historien. Jeg liker heller ikke når etterforskeren blir involvert, men det har jeg opplevd kan funke, så jeg skal ikke være bombastisk :-)

    SvarSlett
  4. Fin omtale men er usikker på om Jorun Thørring bøkene er noe for meg?

    SvarSlett