22 år gamle Lobbi vet ikke helt hva han vil i livet. Det eneste som er sikkert, er at han ikke vil studere, slik faren ønsker. Lobbi drømmer om å bli gartner og jobbe med roser – en lidenskap han delte med moren, som mot alle odds dyrket fram de mest fantastiske blomster i det karrige islandske klimaet.
Med tre sjeldne rosestikling fra morens samling i bagasjen, setter han kursen mot et søreuropeisk kloster med en berømt, men forfallen rosehage. Etter en tid i klosterlandsbyen dukker plutselig Anna opp med lille Flóra Sól, datteren de fikk ved et uhell ni måneder tidligere, og Lobbi må brått forholde seg til sin nye rolle som far – og kanskje kjæreste.
Min mening om boken:
Det er noe med bøker hvor en "plutselig" er halvveis, og ikke har møtt på en eneste utfordring. Dette er en sånn bok, en medrivende handling som gjør at en bare vil lese og lese, og det er liksom ingenting som butter imot.
Vi blir kjent med Lobbi, tvillingbroren som er tilbakestående og faren som ikke vet hva godt han kan gjøre for guttene sine. Kjærligheten Lobbi har til sin døde mor og til deres felles lidenskap roser, er skildret på en utrolig vakker måte. Den kjærligheten han har til sin bror og far er av et helt annet format, men blir formidlet på en sånn måte at leseren lett kan kjenne seg igjen i hvordan det er å ha varme, men forskjellige følelser for forskjellige mennesker.
Jeg befinner meg midt i en skog, trærne omkranser meg, og jeg har ikke den fjerneste anelse om hvor jeg befinner meg. Kan et menneske som har vokst opp i den mørkeste skog, der man må bryte og bøye kvister for å komme seg fram gjennom villnisset med et brev som skal postes, skjønne hvordan det er å vente en hel barndom på at ett enkelt tre skal vokse?
Handlingen er enkel uten å bli banal. Det er tankene til Lobbi, hans samtaler med de rundt seg og hans følelser, grublerier og usikkerheter som er styrken i boken. Måten forfatteren har latt vær å plassere handlingen på konkrete steder, viser oss hva som er viktig her. Det nevnes aldri noe stedsnavn, verken på hvor han reiser fra, stedene han er innom på veien, eller sitt bestemmelsessted. Jeg er veldig konkret av meg, og savnet dette i begynnelsen, men etter en stund sluttet hjernen min å spørre etter "hvor og når" og jeg ble mer og mer begeistret over å ikke vite.
Henimot slutten får vi små drypp av noe okkult eller åndelig om du vil, men dette overtar ikke, det gir bare en ekstra nerve til handlingen. Løse tråder blir nøstet opp, og alle introduserte karakterer får sin lille avklaring. Slutten er nydelig, og jeg stakk boken under armen og gikk inn fra terrassen med et sukk og et smil om munnen.
Dette er en sånn bok som inspirerte meg til å ville gå ut i hagen og gjøre mitt beste, til å lage god mat av ekstra gode råvarer og jeg fikk til og med lyst til å strikke noe avansert til et lite menneske.
Jeg slutter meg til Rose-Marie, Beathe og de andre som har omtalt boken og anbefaler den gjerne videre til deg.
Forlag: Pax
Utgitt: 2007/på norsk 2013
Sider: 266
Kilde: Biblioteket
Kjempefin omtale! Husker jeg ble slukt av boken enda den er ganske så rolig av seg ja:) Men må innrømme at jeg husket lite av den før jeg leste omtalen din, da kom det tilbake:) Jeg fikk veldig lyst å være i hagen når jeg leste den, men da var det ikke akkurat tiden for det da. Ønsker deg en fin mandag!:)
SvarSlettJa hun formidlet så fint lidelsen han hadde for hagestell, og den litt mer nedtonede, men absolutt tilstedeværende lidelsen for matlaging. Sjelden jeg blir så inspirert til å gjøre noe annet enn å lese, som jeg ble av denne boken.
SlettDet var fint skrevet! Jeg har denne boken på leselisten min men fikk lyst til å dytte den oppover :-) Den hørtes veldig fin ut og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg ikke har lest den enda :-)
SvarSlettNei, denne boken trenger du ikke vente med lenger - du har noe å glede deg til :)
SlettDette var en fin omtale,Tine! Husker jeg sendte mail til forlaget om dette med at ikke stedet ble beskrevet og fikk tilbakemelding fra forfatteren via forlaget at dette var noe hun hadde gjort bevisst for at leseren skulle danne seg et eget bilde av hvor handlingen fant sted.... Litt finurlig det der.
SvarSlettTakk Beathe! Så lenge han var hjemme eller i klosteret så gjorde det egentlig ingenting, det var når han reiste jeg ble veldig nysgjerrig på hvor ferden gikk :)
SlettFor meg kunne det være både i Italia eller Hellas selv om ikke alt var helt typisk for bare de to landene. Jeg gikk ikke veldig til det mens jeg leste men når man ikke fikk vite det så skulle en så gjerne, litt typisk det.
SlettDenne boka ble jeg nysgjerrig på etter å ha lest den første anmeldelsen i Adresseavisa (ja, jeg får mange lyster til å lese nye bøker der), og nå ble jeg påminnet det. Så kanskje jeg rekker å lese den i høst? Fin anmeldelse Tine.:)
SvarSlettFin omtale av ei bok jeg også likte veldig godt- takk for påminnelsen om en hyggelig leseopplevelse ;o)
SvarSlettFlott omtale og det virker som en fin bok, men tror kanskje ikke det er en bok for meg?
SvarSlett