søndag 31. oktober 2021

Kveldens ubehag av Marieke Lucas Rijneveld

Tenk å vinne den Internasjonale Booker Prisen med debutromanen sin! Forfatteren (med det vanskelige navnet) er fra Nederland, og den første fra dette landet til å vinne den gjeve prisen. Mørkere enn dette kan det ikke bli, sorgen som skildres er altomsluttende, men siden fortelleren er en 10 år gammel jente, blir stemningen løftet i detaljene. For meg ble dette årets beste leseopplevelse!

Forlaget om boken:
Kveldens ubehag handler om en strengt religiøs bondefamilie i etterdønningene av en tragisk ulykke og er en fortelling om etterlengtet trøst som aldri kommer. I en tilværelse preget av skam og skyldfølelse oppdager tiårige Jas sin egen seksualitet parallelt med den til tider lammende sorgen. Alt skildres på et vis som er nøkternt, poetisk og urovekkende.

Rijnevelds prisvinnende debut er en original og vakker roman om barndom og tapt uskyld, om familie og sorg - og om hvordan fraværet av språk kan drive mennesker fra hverandre.

Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2018/på norsk 2021
Sider: Finner ikke ut av det
Kilde: PDF fra forlaget


En helg i forkjølelsens vold, gjorde at jeg fikk lese denne romanen mer eller mindre i ett. For en leseopplevelse! Jeg måtte ta pustepauser underveis, og ved endt lesning var noen minutters stillhet påkrevd.

Historien utspiller seg på en gård et sted på landsbygda i Nederland. Skøyteløp, osteproduksjon, eggelikør, diker og polder er ord som hører hjemme i en roman fra dette landet. Historien starter med ulykken som rammer familien, da et av barna forulykker. Mor og fars reaksjon er fatal for de tre andre barna, alle sørger men Matthies skal det ikke snakkes om. Jes føler skyld, av grunner som er forståelig for leseren, men skylden er ikke hennes. 

                        Far mener at barn ikke kan bekymre seg, ettersom bekymringer er noe man får når man må høste inn sin egen avling, enda jeg stadig oftere oppdager at jeg har bekymringer selv, de holder meg våken om natta, det virker som de vokser.  
                       Nå da mor blir tynnere og kjolene hennes romsligere, er jeg redd for at hun snart skal dø, og at far kommer til å bli med henne da. Jeg følger etter dem hele dagen så de ikke kan dø og forsvinne uten videre. Jeg har dem alltid i øyekroken, akkurat som tårene over Matthies. 

Familien smuldrer opp når mor begynner å surre, hun svir maten, slipper eggeskall i omeletten, verken hun eller far i huset, ser barna lengre, bortsett fra det kristne åket som henger over dem, det opprettholder far. Storebror Obbe utfordrer de to yngre søstrene sine, mens Jas og Hanna står ved bredden av kanalen og lager en pakt, hvor de avtaler at de skal gå over til den andre siden. 

Barna søker hverandre, både for kroppskontakt og små samtaler som skjer i det skjulte. Jas flykter inn i den store jakken sin, et bilde som blir en viktig del av romanen. På loftet henger det et tau, som fremstår som en galge, siden Jas er redd for at moren skal ta livet av seg, er også dette tauet en slags intrigebygger. Og, hva er det med jødene som gjemmer seg i kjelleren? Vi hører litt om Hitler og krigen også, men selv om dette foregår i en tid hvor de har Nokia mobil og litt kronglete internett, så er det ingenting som taler for at barna skal forholde seg til Hitler, (eller jøder i kjelleren)

Religion er et gjennomgangstema, det henvises ofte til bibelvers og fraser fra alle deler av bibelen. En gang i uken kommer de eldste i kirken på husbesøk, for å sjekke om familien lytter til prestens prekener, og forkynnelsen bærer frukter. 

Kullsvart humor er å spore i historien, de tre barna gjør mye "rart", som er til å humre av, men det de gjør er forståelig for leseren, som skjønner beveggrunnene deres.  Også en litt lettere form for humor dukker opp, som når søstrene Hanna og Jas, mot slutten mimrer om snømannen Harry, og morens reaksjon. Kanskje dette var den eneste gangen de to jentene lo sammen...

Det er umulig å sette ord på hvor vakkert språket er i denne romanen. Nesten på hver side sukker jeg henført til de flotte setningene, som med få ord går rett til kjernen av budskapet. Romanen er handlingsmettet til tusen, det skjer noe nytt hele tiden, noe som gjør det vanskelig for leseren å finne et passende sted å ta pause. 

At Marieke Lucas Rijneveld vant den Internasjonale Booker Prisen med denne boken, er veldig forståelig. Den seiler opp som den beste boken jeg har lest i år, og det skal mye til for å kuppe den ledelsen. 

Boken kommer fra trykkeriet 4 november, det er bare til å glede seg ☺

14 kommentarer:

  1. Denne høres fantastisk bra ut, denne vil jeg lese. God søndag og god bedring:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må du Ingun :) Jeg sitter akkurat å hører ferdig Marone-boken du anbefalte, liker den veldig godt. Formen er på oppadstigende, takk for omtanke, og riktig god søndag!

      Slett
  2. Det låter som en fantastisk roman. Vad nyfiken jag blir! Takk for smakebiten!

    SvarSlett
  3. Høres ut som en sterk roman. Solum gir ut så mange bra bøker . Takk for tips. God søndag og god bedring Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. De gjør det, og denne var helt fenomenal. Jeg skulle veksle mellom Bølgene og denne her (for å gjøre Bølgene litt mer attraktiv, men det gikk ikke) Snørrflommen har stilnet og jeg ser lysere på livet igjen, men takk som bryr :) Nyt søndagen Anita!

      Slett
  4. Tack för smakbiten! Den vill jag nog läsa.

    SvarSlett
  5. kan tänka mig att detta är en bra roman. ska hålla utkik efter den svenska översättningen. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  6. Jag har läst om den här boken och funderat om jag verkligen vill läsa den, heter Obehaget om kvällarna på svenska. Tack för smakbit

    SvarSlett
    Svar
    1. Kveldens ubehag og Ubehaget om kveldene, litt forskjellig, uten at jeg kan sette ord på forskjellen. Hvorfor ikke lese, den er ikke ekkel :)

      Slett
  7. Nu blev jag verkligen nyfiken på den här boken! Och årets bästa läsning skriver du.

    SvarSlett
  8. Det låter som en väldigt intressant bok. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  9. En av de beste bøkene du har lest i år ... Lover bra. Jeg har hatt den engelske utgaven liggende en stund, men har kviet meg litt for å starte på den.Håper omtalen din gir meg det litte puffet :)
    Min utgave har 282 sider.

    SvarSlett
  10. Eg var ikkje klar over at denne var omsett og på veg ut i Noreg, takk for tipset :-)

    SvarSlett
  11. Den har jag läst. Väldigt otäck och väldigt bra.

    SvarSlett